Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mai JOSEF
2. mai LEONARDO DA VINCI
3. mai KORSMESSE
4. mai MONIKA
5. mai BARN OG GUDEBARN
6. mai FREUD OG UBEHAGET I KULTUREN
7. mai TAGORE
8. mai JEANNE D’ARC
9. mai PETER PAN
10. mai JOBS GUD
11. mai KONSTANTINOPEL
12. mai FLORENCE NIGHTINGALE
13. mai LUCIAS HEMMELIGHET
14. mai STRINDBERG
15. mai ST. HALLVARD
16. mai HELLIGE SKIPPERSKRØNER
17. mai NASJONALE MYTER
18. mai OMAR KHAYYAM
19. mai DUNSTAN OG DJEVELEN
20. mai BALZAC
21. mai PLATON
22. mai KONSTANTIN DEN STORE
23. mai KAPTEIN KIDD
24. mai KOPERNIKUS
25. mai ARTEMIS
26. mai KASPAR HAUSER
27. mai CALVIN
28. mai THALES
29. mai KONSTANTINOPELS FALL
30. mai FAUST
31. mai WALT WHITMAN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
CALVIN
Den reformerte kirkes grunnlegger og hans tanker om at Gud har forutbestemt alt. Protestantismen og kapitalismens ånd.
Jean Calvin døde 27. mai 1564. Han grunnla det tredje store utbrytersamfunnet etter reformasjonen ved siden av den lutheranske og den anglikanske kirke. DEN REFORMERTE KIRKE er i dag en fellesbetegnelse på mer enn 200 kirkesamfunn med 75 millioner medlemmer organisert i World Alliance of Reformed Churches, med tyngdepunkter i Sveits, Skottland, Nederland og USA.

Calvin ble født i Noyon nær Reims, studerte i Paris og Brügge og var en stor beundrer av humanistene, som gjenoppdaget verdiene i antikkens kunst, litteratur og filosofi og dyrket mennesket og det sanselige mot middelalderens innordning under autoriteter og tradisjoner (dette er en grov og beskrivelse som ikke får med seg nyansene, men likevel ganske dekkende). Unge Calvin var også opptatt av den romerske filosofen Seneca, som i sin tid hadde fordømt slaveri, krig og gladiatorkamper. Stemningen i Frankrike var opphetet, parallelt med den reformatoriske bevegelsen i Nord-Europa foregikk det der et ungdomsopprør mot den romerske messen og det de kalte ”den pavelige overtro.” Calvin studerte teologi og hans sympati var hos opprørerne, en farlig posisjon. Han flyttet til Basel i Sveits. I 1536 skulle han reise til Strasbourg, men måtte ta veien om Genève, som hadde akseptert reformasjonen. Der kom han i kontakt med dens leder Farel, og lot seg inspirere. Jean Calvin gikk inn i kirkepolitikken. I 1542 var han med på å opprette et råd av utvalgte prester og legmenn som skulle overvåke at folk underordnet seg kirketukt, tradisjonell påkledning og forbud mot dans. Gudstjenesten konsentrerte seg om prekenen, en felles syndsbekjennelse og sang av gammeltestamentlige salmer som var omskrevet til rytme og rim, dette til forskjell fra den lutheranske med nyskrevne salmer basert på folketoner (Luther skrev jo selv flere). De calvinske kristne skulle gjennomføre nattverd kun fire ganger i året. Overtredelsen av disse budene kunne føre til straff, ja endog henrettelser. Selv kalte Calvin det å leve under ”Kristi åk”. Etter noe innledende motstand vente folk seg langsomt til det. Flyktninger kom fra Frankrike for å SØKE Calvins religiøse diktatur.

Han understreket Augustins lære om at alt var forutbestemt. Han tordnet mot ”anabaptistene”, gjendøperne (se MK 15. januar) som forkynte at Guds rike var nær og fikk sitt navn fordi de ikke praktiserte barnedåp men altså voksendåp. Calvin husket også å polemisere mot den felles fienden; pavekirken, og dens omgang med relikvier, som det for lengst hadde gått inflasjon i.

”(…) hvor mange biter av korset som er spredt rundt forbi over hele kloden. En katalog med fortegnelse over disse ville iallfall fylle et større bind. (…) Kort sagt, dersom alle bitene fra korset ble samlet i en stor haug, ville det utgjøre en hel skipslast, på tross av at evangeliet påstår at en enkelt mann kunne bære det. Hvor skamløst er det ikke å fylle hele verden med så mange stykker fra korset at det ville kreve hele tre hundre mann å bære dem. (…) I tillegg erklærer man at disse trebitene er verdig tilbedelse. Denne læren er tvers igjennom djevelsk.”

Den reformerte kirke har ingen biskoper, men ledes av ”presbytere” (legfolk, de eldste), prester, lærere og diakoner. Gudstjenesten er enda enklere enn den lutheranske. Livsatferden skal være puritansk, nøysom og disiplinert. Gud har bestemt alt på forhånd, men hvem er de utvalgte? De som holder ut gjentakelsene, de flittige og arbeidsomme, de med en viss synlig suksess, det er jo et TEGN på at man er en utvalgt. Det fører til utrettelig arbeid og verdslig streben. Sosiologen Max Weber (1864-1920) påpekte at den protestantiske etikken spilte en nøkkelrolle i kapitalismens femvekst nettopp på denne måten: I den gamle økonomien hadde alle sin gudegitte plass som ikke kunne endres. Frelse måtte skaffes gjennom avlat. Den protestantiske etikken forkynte at ethvert arbeid var et kall. Predestinasjonslæren gjorde i tillegg at hvis man lyktes i sine verdslige gjerninger, ville det være en indikator på at man var forutbestemt til å bli frelst. Dermed lå veien åpen for en religiøst begrunnet profittmaksimerende atferd.

Kalvinismen lærer at den eneste veien til frelse ligger i at Gud overstyrer vår syndige vilje slik at den vendes til lydighet. Slik kan vår tro ses på som en nådegave. Gud virker i alt vi foretar oss. Ved et kirkemøte i Dort ble kalvinistisk teologi oppsummert slik: Som en følge av syndefallet er mennesket ute av stand til å velge å følge Guds bud og bli frelst. Gud har selv valgt de han vil frelse, uten noen vilkår eller forbehold. Valget skjedde før den utvalgte ble født. Ved Kristi død ble straffen for syndene begått av de Gud har bestemt seg for å frelse (altså ikke for alle mennesker) sonet. Guds nåde overvinner motstanden til de som skal frelses, slik at de kommer til tro. De som har blitt frelst, kan ikke falle fra. DE HELLIGE er de som er frelst gjennom Guds utvelgelse.

Kampen mot Vatikanets utvendighet, pavelig maktmisbruk og kirkens korrupsjon ble møtt av en strengere, enklere og mørkere religiøs ideologi, med lite rom for avvik og selvstendige religiøse opplevelser, et program som paradoksalt nok skulle vise seg skreddersydd for moderne tid. Den reformerte kirkens tradisjonelle fromhetsidealer bleknet noe etter hvert. Men oppvurderingen av synlige tegn på vellykkethet som selvforsterkende maktfaktor skulle vise seg å ha en stor fremtid, ja bli en kjerneverdi i de nye tider.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161029

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no