Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mai JOSEF
2. mai LEONARDO DA VINCI
3. mai KORSMESSE
4. mai MONIKA
5. mai BARN OG GUDEBARN
6. mai FREUD OG UBEHAGET I KULTUREN
7. mai TAGORE
8. mai JEANNE D’ARC
9. mai PETER PAN
10. mai JOBS GUD
11. mai KONSTANTINOPEL
12. mai FLORENCE NIGHTINGALE
13. mai LUCIAS HEMMELIGHET
14. mai STRINDBERG
15. mai ST. HALLVARD
16. mai HELLIGE SKIPPERSKRØNER
17. mai NASJONALE MYTER
18. mai OMAR KHAYYAM
19. mai DUNSTAN OG DJEVELEN
20. mai BALZAC
21. mai PLATON
22. mai KONSTANTIN DEN STORE
23. mai KAPTEIN KIDD
24. mai KOPERNIKUS
25. mai ARTEMIS
26. mai KASPAR HAUSER
27. mai CALVIN
28. mai THALES
29. mai KONSTANTINOPELS FALL
30. mai FAUST
31. mai WALT WHITMAN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
KASPAR HAUSER
Fortellingen om gutten som kom til Nürnberg uten barndom og skapte en europeisk grunnfortelling om den menneskelige identitet.
Klokken fire om ettermiddagen 26. mai 1828 dukket det på torvet i Nürnberg opp en 16 eller 17 år gammel gutt i temmelig dårlig forfatning. Han bar landsens klær og hadde med seg et brev adressert til byens kavallerikaptein. Han inntok bare tørt brød og vann. Han så ut til ikke å vite noe som helst om noe. Han hadde med seg et lommetørkle med initialene ”KH” og noen håndsskrevne katolske bønner.

Og altså et brev. Der sto det at den som hadde skrevet det, var en fattig dagarbeider med ti egne barn. Guttens mor hadde en gang lagt barnet på brevskriverens dørterskel, og brevskriveren hadde oppdratt ham i all hemmelighet ved å holde ham innesperret et sted i Bayern. Brevet fortalte at gutten bar et ønske om en gang å bli soldat til hest. Det fulgte også med et slitent notat fra moren, som berettet at hun hadde født ham 30. april 1812, at hans navn var Kaspar og at faren, en offiser i Nürnbergs sjette regiment, var død.

Gutten ble fulgt til kavallerikapteinen, von Wessenig, slik adressaten hadde bedt om. Han gråt, var åpenbart redd – og gjentok og gjentok kun to setninger: ”Jeg vil bli kavallerist, som min far”, og ”Hest, hest.” På politistasjonen viste det seg også at han kunne skrive navnet sitt og sitere noen enkle bønneformularer. De neste månedene ble han tatt vare på av en fangevokter. Han ville ikke ta inn annet enn brød og vann. Etter hvert fortalte han at han hadde tilbrakt hele sitt liv i en mørk celle to meter lang, en meter bred og halvannen meter høy med en seng av strå og en liten utskåret trehest å leke med. Hver morgen sto det brød og vann til ham i cella. Han hadde ikke sett noe menneske bortsett fra en mann som hadde oppsøkt ham rett før han ble løslatt, og denne hadde skjult ansiktet sitt. Denne mannen hadde lært ham å si ”Jeg vil bli kavallerist, som min far”, et utsagn Kaspar selv ikke forsto.

Rykter svirret om guttens identitet. Noen sa han var prestesønn, andre avkommet etter en ung pike av høy byrd. Atter andre kom til at han måtte være en bortkommet prins. Samme sommer ble han overlatt til Friedrich Daumer, en skolelærer, som tok ham med hjem og begynte å lære ham opp.

Halvannet år senere ble han funnet blødende fra pannen, såret var blitt påført ham av en ukjent. Denne fremmede, som man aldri fant identiteten til, hadde truet ham med at Kaspar ville dø om han ikke kom seg ut av Nürnberg. Etter en ulykke med et vådeskudd fra en pistol som Kaspar hadde revet ned fra sin plass på en vegg i lærerens hjem, ble han innkvartert i hjemmet til en dommer og alltid bevoktet av to soldater. Lord Stanhope fra England hørte om Kaspar og kom for å besøke den nå berømte gutten, og for å sørge for at han fikk utdannelse. Han ville dessuten ta med gutten til England. Lorden forsøkte å finne ut av Kaspars bakgrunn, og begynte å tvile på hans troverdighet, i hvert fall holdt han ikke løftet sitt med å ta med gutten til sitt hjemland. Stanhope fikk flyttet Kaspar til den mindre byen Ansbach der han ble tatt vare på av en skolelærer Meyer. 21 år gammel arbeidet Kaspar på et rettskontor da en han aldri hadde sett, kom bort og fortalte ham at Lord Stanhope ville møte ham til en bestemt tid i palassets hage. Kaspar Hauser kom til avtalt tid. I hagen ble han stukket ned av en ukjent og døde tre dager senere.

I hagen der attentatet hadde funnet sted, fant politiet en liten fiolett pung med et notat i speilskrift: ”Hauser et i stand til å fortelle dere helt nøyaktig hvordan jeg ser ut og hvor jeg er fra.” Hauser ble mistenkt for å ha stukket seg selv og fabrikert notatet.

Kaspar Hausers språk forble som et lite barns. Han ble beundret for det samtiden kalte naturlighet og sjeldne begavelser, men fikk også fiender som beskyldte ham for å være en bedrager. Historien hans gikk over hele Europa. Den jødiske forfatter Jakob Wassermann ga i 1908 ut boken ”Kaspar Hauser eller Hjertets tragedie.” Wassermann beskriver individets hjemløshet i den moderne, støyende, urbane verden. Forfatteren beskriver blant annet at det var svært vanskelig å forsøke å få Kaspar til å tilegne seg kristendommen. Bildet av Gud han klarte å få for seg lignet Den Andre, den ukjente han forholdt seg til den gangen han var innesperret, det dunkle mysteriet som lå i smerten han kjente i slaget som ble tildelt ham hver gang han hadde snakket for høyt.

Hvor dokumentarisk Wassermanns roman var, er ikke godt å si. Mye tyder på at Kaspar ikke (eller i hvert fall ikke helt) var den han ga seg ut for. Men uansett hans faktiske bakgrunn ble han i fortellingen om ham det europeiske ”ulvebarnet”, menneskebarnet som blir overlatt.

Etter hvert har det kommet til atskillige beretninger om mennesker uten barndom, innesperrede, utstøtte eller oppdratt av dyr. De ender alle tragisk. Mytekalender for 30. desember går gjennom noen av disse historiene fra virkeligheten. Det bekmørke barnerommet uten berøring, kjærlighet eller fortellinger gir oss ingen muligheter. Myten om Kaspar Hauser bærer i seg budskapet om at uten medmenneskeligheten er vi ingenting, er vi dømt til døden.

Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161029

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no