Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mai JOSEF
2. mai LEONARDO DA VINCI
3. mai KORSMESSE
4. mai MONIKA
5. mai BARN OG GUDEBARN
6. mai FREUD OG UBEHAGET I KULTUREN
7. mai TAGORE
8. mai JEANNE D’ARC
9. mai PETER PAN
10. mai JOBS GUD
11. mai KONSTANTINOPEL
12. mai FLORENCE NIGHTINGALE
13. mai LUCIAS HEMMELIGHET
14. mai STRINDBERG
15. mai ST. HALLVARD
16. mai HELLIGE SKIPPERSKRØNER
17. mai NASJONALE MYTER
18. mai OMAR KHAYYAM
19. mai DUNSTAN OG DJEVELEN
20. mai BALZAC
21. mai PLATON
22. mai KONSTANTIN DEN STORE
23. mai KAPTEIN KIDD
24. mai KOPERNIKUS
25. mai ARTEMIS
26. mai KASPAR HAUSER
27. mai CALVIN
28. mai THALES
29. mai KONSTANTINOPELS FALL
30. mai FAUST
31. mai WALT WHITMAN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
ARTEMIS
Artemistemplet i Efesos, ett av verdens syv underverker. Zevs datter og Apollons søster, jaktgudinne og beskytter av naturen.
I Apostlenes Gjerninger står det om en sølvsmeden Demetrios, som tilvirket spinoff-produkter fra dyrkingen av Artemis og skaffet håndverkerne gode inntekter. Da Paulus kom og sa at guder som var laget av menneskehender ikke var guder, ble det opptøyer. Dette var i Efesos, den greske byen på vestkysten av Lilleasia med tidenes mest berømte Artemistempel, en gang regnet som et av verdens syv underverker.

Kultstedet var så gammelt at det tidligere var en annen gudinne som ble dyrket der, og før henne enda en. Hvert år 25. mai ble det ved båret statuer av Artemis rundt templet, 25 000 feiret henne på denne måten. Hun var en østlig variant av greske Artemis, Apollons tvillingsøster. Hun har glede av jakt samtidig som hun verner “selv løvenes nyfødte kull og elsker hvert villdyrs diende små i skog og på mark” – som Aiskylos lar koret synge i Agamemnon. Skogens ensomhet, lund og fjell, bekken som strømmer, marken med de uplukkede blomster, det udyrkede land, de ville heier, tilhører henne. Hun løper nedover fjellsiden alltid omkranset av nymfer. Artemis er et naturens stille ånd.

Tre år gammel satt Artemis på sin far Zevs’ fang og sa: – Gi meg at jeg blir jomfru til evig tid; like mange navn som min bror Apollon, bue og piler, en safranfarget jegerkappe med rød kant som går til knærne; seksti unge havnymfer til hoffdamer, tyve elvenymfer som skal passe på mine støvler og fø mine hunder når jeg ikke er ute på jakt; alle verdens fjell; og sist, en by du kan velge ut selv, men én er nok, for jeg akter å leve mest i fjellene. Zevs smilte stolt. – Du skal få alt du ønsker deg og mer til; ikke en, men tretti byer. Artemis takket ham, og dro til Kreta. Der valgte hun seg nymfer, som laget sølvbue og piler til henne. Med våpnene reiste hun til Arkadia, der Pan ga henne ti raske hunder fra Sparta. Hun fanget to hinder med horn og spente dem til sin gullvogn, hugde seg en furugren og tente den som fakkel med ilden fra et lynslått tre. Hun prøvde buen og ødela en by full av urettferdige menn.

Men Artemis har et mytisk liv lenge før hun blir Zevs’ datter. Hun beskytter det uberørte landet fordi hun ble født i en tid da landet ennå ikke var dyrket. En vase fra 600-tallet f. Kr. viser henne med en hjort i den ene hånden og en løve i den andre, og med store vinger. Av og til opptrer hun selv som due eller hunnbjørn. Hvordan kan det ha seg at en gudinne for jakt kan ta formen av det viltet hun selv jakter på?

Hulemalerier i Frankrike og Spania og nordiske helleristninger er tradisjonelt blitt tolket som jaktmagi. Man har tenkt at våre forfedre og formødre har brukt følgende logikk: Hvis vi tegner dyret vi skal drepe, er det større sjanser for at jakten blir vellykket. Men så enkelt var det nok ikke. Den tyske kulturforsker Leo Frobenius traff i 1905 på en stamme i Kongo som baserte seg på jakt. Det var proviantknapphet i Frobenius’ ekspedisjon og han spurte en gruppe i denne stammen, tre menn og en kvinne, om de kunne skaffe en antilope. De sa ja, men at de måtte vente til dagen etter, det trengtes forberedelser. Frobenius spionerte på dem. De fire begynte å krype rundt på marken og gjøre den ren for vekster. En tegnet noe på bakken med fingeren, de andre mumlet en bønn. Så ventet de. Ved soloppgang kom de til det rengjorte stedet. Da solstrålene berørte tegningen, løftet kvinnen hendene mot himmelen, mannen løsnet buen, kvinnen skrek, og mennene løp av gårde.

Tegningen var en skisse av en antilope. Om kvelden kom jegerne med en antilope drept med pil i nakken. De tok pels og blod fra dyret til stedet der de hadde tegnet. Senere fortalte jegerne at de måtte sette blodet og pelsen på tegningen, dra ut pilen og viske ut bildet. Uten dette ville antilopens blod gått til spille. Teknisk sett var det en bagatell for dem å finne og drepe en antilope. De hadde tegnet den for å frelse dens blod, for blodet må ivaretas etter et drap, for livet er uendelig. De hadde gjort det ved soloppgang, for i deres mytologi er Solen jegeren, solstrålen pilen og antilopen stjernen som kommer tilbake igjen. Bare hvis vi tar vare på dyret, kan vi drepe og spise det, slik vi en gang vil dø og bli spist. Dette ritualet bygger på en opplevelse av at vi er en del av det hele. På et dypere plan er jeger og bytte ett. Slik er det mulig at gudinnen Artemis beskytter begge.

Og som mange andre guddommer som beskjeftiget seg med liv og død, var hun jomfru. Ifølge legenden tok apostelen Paulus med seg Jesu mor, den hellige Madonna, til Efesos, stedet der Artemis’ berømte tempel sto, der hun døde. Det var Maria som tok over og ble den nye jomfrugudinnen som skulle bli dyrket over hele Jorden. Slik går en religion under mens en annen tar over. Mytene overlever dem alle.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161029

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no