Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mai JOSEF
2. mai LEONARDO DA VINCI
3. mai KORSMESSE
4. mai MONIKA
5. mai BARN OG GUDEBARN
6. mai FREUD OG UBEHAGET I KULTUREN
7. mai TAGORE
8. mai JEANNE D’ARC
9. mai PETER PAN
10. mai JOBS GUD
11. mai KONSTANTINOPEL
12. mai FLORENCE NIGHTINGALE
13. mai LUCIAS HEMMELIGHET
14. mai STRINDBERG
15. mai ST. HALLVARD
16. mai HELLIGE SKIPPERSKRØNER
17. mai NASJONALE MYTER
18. mai OMAR KHAYYAM
19. mai DUNSTAN OG DJEVELEN
20. mai BALZAC
21. mai PLATON
22. mai KONSTANTIN DEN STORE
23. mai KAPTEIN KIDD
24. mai KOPERNIKUS
25. mai ARTEMIS
26. mai KASPAR HAUSER
27. mai CALVIN
28. mai THALES
29. mai KONSTANTINOPELS FALL
30. mai FAUST
31. mai WALT WHITMAN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
KOPERNIKUS
Nikolas Kopernikus stille liv og revolusjonerende tanker som ødela et verdensbilde for bestandig og skapte moderne astronomi.
Høsten 2005 kom det meldinger om at levningene av en 70 år gammel mann var blitt gravd opp nær alteret i katedralen i Frombork i Polen. Med hodeskallen som utgangspunkt ble det laget en rekonstruksjon av ansiktet. Det viste seg å ligne portrettbildene av en vitenskapsmann som hadde levd i byen, en hvis navn alltid kommer til å knyttes til en oppdagelse som ødela verdensbildet.

Nikolas Kopernikus, som levde fra 1473 til 1543, utviklet den heliosentriske teori: Planetene beveger seg omkring Solen. Denne ble presentert i hans hovedverk De himmelske legemers omdreininger, som kom ut 24. mai i 1543, samme dag som Kopernikus selv døde. I renessansen gjorde vitenskapen revolusjon og overtok sannhetshegemoniet fra religionen. Det største slaget sto om universets oppbygging, form, beskaffenhet og historie. Kopernikus’ oppdagelser fremkalte vendepunktet i denne striden

Han ble født i Torun i Polen, studerte i Krakow, og senere i Italia, men det var i lille Frombork han bodde mesteparten av livet. Her var han kannik, prest knyttet til en bestemt kirke, med fast lønn, en trygg stilling. Universet var noe han holdt på med på fritiden.
Som kannik var han forpliktet til å leve i sølibat, men han hadde en husholderske, og det gikk rykter. Biskopen tok opp dette med ham flere ganger, men først da Kopernikus nærmet seg 70, skal han ha klart ”å ordne opp”, hva nå det betyr. Bortsett fra denne lille uregelmessigheten må han ha levd et alminnelig og stille liv, der han tidlig kom til sjokkerende konklusjoner i sin forskning, men holdt det for seg selv i 35 år.

Aristoteles skrev at Jordens skygge på månen var sirkelformet, og når et skip nærmet seg, kunne man se at masta og seiltoppene kom først, og at dette tydet på at Jorden var rund. Men derfra til å måtte innse at den ikke er universets sentrum, går det en lang vei. Fem århundrer etter Aristoteles skapte Claudius Ptolemeus en modell for universet der han beregnet baner og bevegelser nokså nøyaktig. Han konkluderte blant annet med at siden gjenstander faller mot Jorden, må den være universets sentrum. Det var denne modellen Kopernikus tok utgangspunkt i. Universet var kuleformet med jorda i midten. Rundt jordkloden kretset sol, måne, planetene og himmelen som stjernene satt fast på. Alt dette gikk rundt jevnt og bestandig. For Aristoteles var den jordiske verden i forvandling, mens den himmelske var konstant og evig, her var skjønne sirkelformer og regulær hastighet. Det interessante var å finne systemet i bevegelsene, proporsjonene i formene. Kopernikus fant at en del matematiske forhold i denne modellen virket snodige, men mindre snodige om han flyttet sentrum fra Jorden til Solen. Aristarkos fra Samos hadde rundt 250 år før Kristus foreslått det samme, men Kopernikus satte det i system, der det klart og tydelig gikk frem at Jorden hvert døgn roterte rundt sin egen akse og årlig foretok en stor reise rundt Solen.

Det største problemet med en sånn tanke er at den strider mot sunn fornuft. Vi har et innebygd sannhetskriterium som forteller oss at verden er sånn som den ser ut. Men presten med sin Gud, Platon med sin idélære og Kopernikus med sin nye forestilling om universet kan fortelle: Nei, virkeligheten er annerledes, i noen tilfeller omvendt av hvordan den umiddelbart virker. Jorda, dette tilsynelatende tryggeste av alt trygt, fundamentet vårt, beveger seg hele tiden. Det er ikke slik det virker som om det er.

Da boken endelig kom, ble modellen presentert som en rent matematisk tankekonstruksjon i et ekstra forord, visstnok anbrakt uten at Kopernikus selv visste det. Reaksjonene varierte. Noen få syntes det var interessant. De fleste, både dogmatiske og frittenkende, bønder og kirkeledere, avviste det med alt fra overbærende smil til åpenlyse forbannelser. ”Denne tosken ønsker å snu hele vitenskapen om astronomien på hodet!” – kommenterte Martin Luther og henviste til at det står i Bibelen at Josva snakket om Solens bane, ikke om Jordens. Luthers medarbeider Melanchton mente at Kopernikus verken var ærlig eller sømmelig.

Stephen Hawking skriver at Kopernikus er opphavsmannen til moderne astronomi.

Det kom ingen reaksjoner fra kirken, ikke da, reformasjonskampene og religionskrigene krevde oppmerksomheten. Senere, da Kepler og Galilei tok opp Kopernikus’ tanker, ble De himmelske legemers omdreininger satt på listen over forbudte bøker, hvor den sto til 1835.

I noen mytologier oppfattes stjernene som de dødes sjeler som er sluppet inn i himmelen. Aztekerne i Mexico mente at stjernene var de først falne krigere i kamp. Varianter av tolkning av stjernenes konstellasjoner har lange tradisjoner i spådomskunst på flere kontinenter. De mest vidløftige fremtidsvisjoner blir stadig tolket ut av himmelens fremtredelsesformer, astrologien er basert på at Jorden fortsatt er universets sentrum.

Vi befinner oss på en liten, blågrønn planet i et hjørne av én av milliarder galakser og snurrer uavlatelig rundt den store, glødende stjernen vi er avhengig av for å opprettholde livet. Vi forsøker hele tiden å finne ut av hvordan det ene og det andre henger sammen, både det rett i nærheten og det vi knapt kan se med det blotte øyet. Det er ikke alltid like lett.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161028

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no