Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mai JOSEF
2. mai LEONARDO DA VINCI
3. mai KORSMESSE
4. mai MONIKA
5. mai BARN OG GUDEBARN
6. mai FREUD OG UBEHAGET I KULTUREN
7. mai TAGORE
8. mai JEANNE D’ARC
9. mai PETER PAN
10. mai JOBS GUD
11. mai KONSTANTINOPEL
12. mai FLORENCE NIGHTINGALE
13. mai LUCIAS HEMMELIGHET
14. mai STRINDBERG
15. mai ST. HALLVARD
16. mai HELLIGE SKIPPERSKRØNER
17. mai NASJONALE MYTER
18. mai OMAR KHAYYAM
19. mai DUNSTAN OG DJEVELEN
20. mai BALZAC
21. mai PLATON
22. mai KONSTANTIN DEN STORE
23. mai KAPTEIN KIDD
24. mai KOPERNIKUS
25. mai ARTEMIS
26. mai KASPAR HAUSER
27. mai CALVIN
28. mai THALES
29. mai KONSTANTINOPELS FALL
30. mai FAUST
31. mai WALT WHITMAN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
KONSTANTIN DEN STORE
Konstantins raske militære karriere, fortellingen om korset på himmelen, taktikken rundt og konsekvensene av kirkemøtet i Nikea.
Gaius Flavius Valerius Aurelius Claudius Constantinus – kort kalt Konstantin – ble født i år 285 i det nåværende Bulgaria. Faren var romersk offiser og statsmann på høyeste nivå, moren Helena en vertshusholderske fra Balkan. Da faren døde i år 306, ble sønnen utropt til ”Augustus,” en romersk tittel for medregent. I løpet av de neste atten årene samlet Konstantin hele Romerriket, reformerte organiseringen av hæren, gjenopprettet en stabil gullverdi og gjeninnførte pengeøkonomien. Men hans største politiske bragd lå på religionens område. Forgjengerne hadde, med større eller mindre iver, forfulgt de kristne, uten å oppnå noe annet enn at de økte i antall, popularitet og ry. Ikke bare ga Konstantin opp dette, han så i en visjon kristendommen som en kraft som kunne utnyttes til å samle et splittet rike. Det skal ha skjedd i 312 og er beskrevet i en kjent legende: Keiser Konstantin har en visjon der han ser et kors mot på himmelen sammen med ordene ”Ved dette tegn skal du seire”. Og så seiret han.

Han dikterte religionsfrihet for alle borgere. De kristne som hadde fått inndratt sine eiendeler, fikk dem tilbake. Og han stanset ikke der. De kristne ble ikke bare tolerert, de fikk like plutselig en særstilling. Konstantin ga betydelige eiendommer til kirkesamfunnene, innrømmet geistligheten omfattende skattefordeler og ga kirken uinnskrenket rett til å motta gaver. Kirken ble ikke bare godtatt, grunnlaget for dens økonomiske makt ble lagt samtidig. Etter ytterligere noen år måtte soldatene være til stede ved kirkelige opptog. Staten begynte å plyndre de hedenske templene for gull og finansiere byggingen av praktfulle kristne kirker. Likevel, trolig av taktiske hensyn, bekjente ikke Konstantin noen tro selv, før i år 324. Da kom han ut av skapet − ikke overraskende – som kristen.

Det ble sagt om teologen Arius at han var et fascinerende bekjentskap, særlig for kvinner. Han skrev teologiske tanker på vers og hyllet folket. Den eneste feilen med ham var at han hadde sterke meninger om trinitetsproblemet, altså spørsmålet om hva treenigheten egentlig var for noe, tidens store stridsspørsmål. Arius hevdet at de tre hadde en rangordning: Ånden sto lavere enn Sønnen, Sønnen lavere enn Faderen. − Det er én gud, og ikke tre, sa Arius. − Jasså, repliserte hans motstandere, − hva er Jesus da, er ikke han fullt og helt Gud? Bare en halvgud, kanskje? − Tja, svarte Arius da. Og dermed var et mindre jordisk helvete løs. Kirken beskyldte Arius for å være vellystig, gjerrig og bedragersk. Han ble bevisst bakvasket. Men likevel fikk arianismen tilhengere, mange syntes dette var en klok måte å tolke treenigheten på. Arius selv diktet sanger som forsvarte sitt syn, torgkoner og vannbærere sang Arius’ siste slagere i gatene.

En av denne omstridte personlighetens mektigste motstandere var Alexander, biskop av Alexandria. Keiser Konstantin skrev personlig til Arius og til Alexander, og ba dem om ikke å krangle om ”teologiske bagateller.” I et kirkemøte vinteren 324/25 ble Arius og hans meningsfeller fordømt og Arius selv forvist til Asia. Men arianismen hadde allerede fått fotfeste. Det innebar den første alvorlige splittelsen i kirken. Kristendommen var ikke lenger noen enhetlig religion. Konstantin kalte sammen til et kirkemøte i byen Nikea ved Svartehavet sommeren året 325 for å gjenopprette enheten. Her møtte biskoper fra hele den kristne verden, de fleste østfra. Konstantin skal personlig ha ledet forhandlingene. Det er blitt skumlet om at flertallet av de fremmøte ikke var plaget av sjenerende mye kunnskaper om teologi, ja til og med at Konstantin bevisst søkte å få andre enn de skarpeste teologene som representanter til møtet, så det skulle bli lettere å oppnå enhet. Da arianernes trosbekjennelse ble lest opp, ble papiret nappet ut av hendene på oppleseren og revet i stykker. Arianismen ble fordømt som kjetteri. Det ble vedtatt med solid flertall at Kristus var guddommelig og av samme vesen som Faderen. Den Nikenske trosbekjennelsen slår fast treenighetslæren om at Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd er vesenslike. Det var til slutt bare to biskoper utenom Arius selv som nektet å undertegne trosformularet. Alle disse ble bannlyst, ekskommunisert og landsforvist. Uroen ga seg likevel ikke, og senhøstes 327 sammenkalte Konstantin til nok et kirkemøte i Nikea. Her ble de forviste og bannlyste tatt til nåde igjen, keiseren selv dikterte vedtakene. Det ble gjort kompromisser for fredens skyld.

Arius døde på gaten i Konstantinopel under mystiske omstendigheter. Hans hovedmotstander Athanasius’ versjon var at Arius ble overmannet av en plutselig kvalme, og under grusomme pinsler mistet både endetarm, lever og sitt kjetterhjerte, før han skrumpet inn og falt ned i kloakken med et plask. Den selvsamme biskop Athanasius skrev også brev som han lot som var skrevet av Konstantin til Arius, hvor keiseren kalte Arius galgenfugl og halvdyr.

Ironien sørget for at det var en ariansk biskop som døpte Konstantin rett før han døde, 22. mai 337, da var han 52 år gammel.

Konstantins ga de forfulgte gull og kirkerom, ba dem vær så god bli enige og førte dem indirekte til maktens tinder der deres ledere en gang selv skulle komme til å bli undertrykkere så gode som noen. Og han innførte det enestående prinsippet om mytisk flertallsvedtak.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161028

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no