Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mai JOSEF
2. mai LEONARDO DA VINCI
3. mai KORSMESSE
4. mai MONIKA
5. mai BARN OG GUDEBARN
6. mai FREUD OG UBEHAGET I KULTUREN
7. mai TAGORE
8. mai JEANNE D’ARC
9. mai PETER PAN
10. mai JOBS GUD
11. mai KONSTANTINOPEL
12. mai FLORENCE NIGHTINGALE
13. mai LUCIAS HEMMELIGHET
14. mai STRINDBERG
15. mai ST. HALLVARD
16. mai HELLIGE SKIPPERSKRØNER
17. mai NASJONALE MYTER
18. mai OMAR KHAYYAM
19. mai DUNSTAN OG DJEVELEN
20. mai BALZAC
21. mai PLATON
22. mai KONSTANTIN DEN STORE
23. mai KAPTEIN KIDD
24. mai KOPERNIKUS
25. mai ARTEMIS
26. mai KASPAR HAUSER
27. mai CALVIN
28. mai THALES
29. mai KONSTANTINOPELS FALL
30. mai FAUST
31. mai WALT WHITMAN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
PLATON
Mester Sokrates og mytene, guden Thot og skrivekunsten, forfatteren Pirsig og motorsykkelen, Platons dualisme og dialogkunst.
Sokrates er ute og spaserer med vennen Faidros. De går langs en bekk, og Faidros spør om det ikke var akkurat der at Boreas, nordenvindens gud, ifølge sagnet, røvet Oreithyia? Sokrates svarer at jo, det var nok omtrent der, skjønt noe lenger ned, et sted der det dessuten er et alter for Boreas. Da spør Faidros: Sokrates, tror du personlig på sannheten i denne myten? Mesteren svarer da, at riktig nok ville det gå an å finne en fornuftsmessig forklaring på hvorfor denne myten er oppstått, og at det i og for seg kunne være interessant, men det ville koste for mye ørkesløst arbeid og selv har han ikke tid til slikt:

”Jeg har ennå ikke lært det som innskriften i Delfi påbyr – å kjenne meg selv. Og så lenge det er tilfelle, ville det jo være latterlig av meg å utforske utenforliggende ting.”

Kort sagt: La myter være myter, og overlat til dem som ikke har annet å gjøre å spekulere i grunnlaget for dem.

Denne samtalen foregår i Faidros, en av Platons mest oppskattede dialoger. Platon skal være født 21. mai 427 før Kr. i en aristokratfamilie. I en lovtale etter hans død, hevdet Speusippos, som arvet Akademiet etter ham, at guden Apollon var hans rette far. Platon var altlesende, særlig Homer sto ham nær, og han var tiltrukket av teatret og skrev selv dramatikk. Biografen Olympiodoros skriver at Platon helst ville bli dramatiker, men at når han møtte Sokrates, brente sine skuespill og ga seg filosofien i vold. Diktningen sto sentralt i Hellas på en måte det er vanskelig å forestille seg i dag, teaterscenene var åsteder for formidling av tradisjon, kultur, religion, livssyn og nyheter. Mytologien var det formmessige bakteppet. Da filosofene kom inn på arenaen, fikk Homer og samtidsdramatikerne konkurranse som verdiformidlere.

Platon traff Sokrates da han selv var rundt 20 år, Sokrates over 60. I kanskje åtte år kjente de to hverandre, før Sokrates ble dømt til døden og henrettet. Da kjente trolig Platon seg utrygg i byen, reiste til Megara, og trolig Sicilia, og kom tilbake først etter 10 år. Da møttes han jevnlig med en krets på en idrettsarena anlagt til minne om Akademos, en lokal hero i mytologien, en som en gang skal ha røpet skjulestedet til den skjønne Helena da hun ble holdt fanget og brødrene hennes kom for å befri henne. Slik ble Platons lærested hetende AKADEMI. Platon skaffet seg tomt og bygde seg hus der, stort og egnet for utstrakt gjestfrihet med bibliotek, globus og kart. Det ble spist, drukket og pratet. Tilreisende deltakere betalte for kost og losji men aldri for undervisning. I år 367, Platon var da 60, kom en 17-åring fra Makedonia og sa han het Aristoteles og ba om å få bli opplært han og. Akademiet besto helt til den romerske keiser Justinian forbød virksomheten der i år 529. Platon hadde da vært død i 876 år.

Dialogen er Platons form. Det var ingen ukjent litterær metode, men Platon rendyrket den. Mange av samtalepartnere er ferske, nysgjerrige, unge filosofistuderende, trolig var de ment for bruk innen akademiet. Her er ingen bastante konklusjoner. Sokrates er den som kommer nærmest å være et talerør, men aldri helt.

Platons store nyskapning er idélæren: Begrepene er ikke bare språklige betegnelser men blir til ideer som har en reell eksistens i en oversanselig verden, urbilder og forbilder for jordiske ting. Sjelen har i en tidligere eksistens som fornuftssjel sett disse rene ideene, og siden det i vår jordiske verden finnes skygger av ideene, kan vi kjenne dem igjen. Filosofisk arbeid og erkjennelse må til for at vi skal nærme oss dem, det forutsetter at sjelen frigjør seg fra legemet.

Amerikaneren Robert M. Pirsig ga i 1974 ut en roman som skulle bli en filosofisk kultbok for en generasjon av unge menn: Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel, en undersøkelse av verdier. Den handler om forholdet mellom far og sønn og strutter av kjærlighet til motorsykler og den praktiske verden. Men den handler også om jegpersonens psykotiske fortid, og hans alternative personlighet Faidros. Denne Faidros er på leting etter kvalitet. Han finner ingenting eksakt og håndgripelig, han finner ingen definisjon på kvalitet, men han finner selve kvaliteten. Den lar seg ikke romme av kategoriseringer. Den bare er. Livets mening kan ikke defineres, men intenst oppleves i noe så tilsynelatende prosaisk som en god motorsykkel.

Platons dialoger om lidenskapsløs elskov, sjelens udødelighet, dydens belønning og talekunstens finesser er åpen for den overraskende sannhet. Han gjenforteller en legende fra gamle Egypt. Kunnskapens gud Thot kommer til farao og skjenker ham skrivekunsten. Guden sier at den vil gjøre egypterne visere og mer minnesterke. Men kongen svarer, at han er veldig skeptisk til skrivekunsten, for det vil gjøre at vi blir dårligere til å huske. Og vil den kanskje ikke gjøre samtalene dårligere? Det er altså ikke så greit med teknologisk fremgang som det i første omgang kan virke. Ulempen er at kunsten vi tidligere trente oss opp i, en indre kvalitet, står i fare med å gå tapt. En måte å motvirke det på er å fortelle historier, som lignelsen om Thot, Sokrates’ refleksjon over mytens sannhetsnivå, Pirsigs roman om kvalitet - eller ved å følge Platons metode, tilby samtaler, diskusjoner, perspektiver og vinklinger som utvider horisonten, erkjennelser som lar seg motsi.

Platon skilte sjelen fra legemet og oppfant den åpne, intellektuelle samtale, kunsten å vedlikeholde noe enda viktigere enn motorsykler, den intellektuelle årvåkenheten.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161028

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no