Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mai JOSEF
2. mai LEONARDO DA VINCI
3. mai KORSMESSE
4. mai MONIKA
5. mai BARN OG GUDEBARN
6. mai FREUD OG UBEHAGET I KULTUREN
7. mai TAGORE
8. mai JEANNE D’ARC
9. mai PETER PAN
10. mai JOBS GUD
11. mai KONSTANTINOPEL
12. mai FLORENCE NIGHTINGALE
13. mai LUCIAS HEMMELIGHET
14. mai STRINDBERG
15. mai ST. HALLVARD
16. mai HELLIGE SKIPPERSKRØNER
17. mai NASJONALE MYTER
18. mai OMAR KHAYYAM
19. mai DUNSTAN OG DJEVELEN
20. mai BALZAC
21. mai PLATON
22. mai KONSTANTIN DEN STORE
23. mai KAPTEIN KIDD
24. mai KOPERNIKUS
25. mai ARTEMIS
26. mai KASPAR HAUSER
27. mai CALVIN
28. mai THALES
29. mai KONSTANTINOPELS FALL
30. mai FAUST
31. mai WALT WHITMAN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
DUNSTAN OG DJEVELEN
Dunstans liv som håndverker, hymneskriver, benediktinermunk, kirkeleder tvunget i eksil og tapper kriger i nærkontakt med den onde.
Det er noe alle vet, at metall er hellig og forårsaker smerter på overnaturlige vesener, så da spikeren til å feste hesteskoen med jog gjennom djevelens hæl, skrek den onde det styggeste skriket noensinne de britiske øyer. − Nå har jeg deg, Djevel, sa Dunstan.

Den hellige Dunstan ble født omtrent i år 909 nær Glastonbury i Sørvest-England av foreldre med forbindelser til kongefamilien. Han fikk sin utdannelse av irske munker og kom til det kongelige hoff via sin onkel, erkebiskopen av Canterbury, altså øverste geistlige i landet. Kongen het Athelstan, han underla seg Skottland og Wales, slo de danske vikingene og ble fosterfar til Harald Hårfagres yngre sønn Håkon, derav navnet Adalsteinsfostre. Håkon ble senere konge i Norge.

Dunstan ble imidlertid forvist fra hoffet, 26 år gammel, anklaget for å ha ”studert hedningenes tåpelige dikt og unyttige historier, og for å være en trollmann”. Hva som lå bak dette, vites ikke.

Han var en begavet håndverker, behersket flere fag, var dyktig både som smed og sølvsmed. På folkemunne ble det fortalt at han flere ganger ble fristet av djevelen forkledd som ung, vakker kvinne. Men Dunstan så ikke en gang opp da den onde i kvinneskikkelse svinset og vrikket i rommet. Angrepene ble stadig hardere. Slik kom Dunstan i nærkontakt med Satan. En gang ble han tvunget til å love å smi hestesko på djevelens hest, men satte hesteskoen på djevelens fot isteden. Det gjorde vondt, og Dunstan gikk med på å fjerne hesteskoen, men bare om djevelen lovet aldri å gå inn i et rom med en hestesko over døren. Siden da har hesteskoen brakt lykke.

Skulle Dunstan gifte seg og bli håndverker, eller gå i kloster? Mens han funderte over dette, fikk han en alvorlig hudsykdom. Han lovet å vie seg til preste- og munkelivet om han ble frisk. Frisk ble han, presteviet også. Han vendte tilbake til hjemraktene der han brukte tiden til studier og bønn. Han praktiserte også som maler og bidro også med avskrift og illustrering av bøker, en av klostervesenets betydelige kulturhistoriske innsatser. Dunstan drev også kunstbroderi av kirketekstiler og metallarbeid, som innbefattet klokkestøping − og spilte harpe.

Athelstan døde. Hans halvbror Edmund ble konge og kalte Dunstan tilbake til hoffet. Kongen unnslapp så vidt døden i en jaktulykke, mente bestemt at årsaken var at Dunstans nærvær hadde en guddommelig innvirkning, og utnevnte ham til abbed i klosteret i Glastonbury og skjenket det betydningsfulle gaver.

Klostervesenet lå på denne tiden langt nede på grunn av lokale stridigheter og angrep fra vikingene. Dunstan tok nå initiativet til en storstilt restaurering av klosterlivet etter Benedikts regel (MK 21. Mars). Benediktinermunkenes hovedvirksomhet var bønn, lesning og manuelt arbeid under slagordet ”Be og arbeid”. Dunstan tiltrakk seg disipler og utvidet bygningene, resultatene var raskt synlige og entusiasmen økte.

Dunstan overlevde flere konger, ble rådgiver, og også betrodd en stor del av den kongelige skatt som han oppbevarte i Glastonbury. Han grunnla eller reformerte åtte klostre, installerte munker i ytterligere tre og drev diplomati ved å skape forsoning med de danskene som så ut til å ha slått seg ned på øya for godt. En av kongene, Edry, var bare 16 år da han innførte tradisjonen med skandaler i de britiske kongehus ved på sin kroningsdag å forlate den kongelige banketten for å oppsøke en ung dame. Dunstan refset ham. Kongen ble såret og forviste Dunstan til kontinentet. Abbeden tok det med knusende ro, dro til Belgia og utvekslet erfaringer med reformerte klostre på den siden av kanalen. Det kom enda en ny konge, Dunstan ble kalt tilbake, og ikke lenge etter ble han biskop av London og året etter erkebiskop av Canterbury. Nå var han, som hadde blitt mistenkt for å fortelle hedenske historier og stå i ledtog med djevelen, blitt Englands mektigste geistlige. 51 år gammel dro han til Roma for å motta palliet, en hvit ullkrage med seks svarte kors, også båret av paven, et plagg obligatorisk for erkebiskoper fra 800-tallet av. Paven utnevnte samtidig Dunstan til Vatikanets diplomat i Storbritannia.

Ved siden av å være et praktisk og musikalsk multitalent, diktet Dunstan også flere hymner og skal også ha vært en fremragende taler. På Kristi himmelfartsdag i 988 prekte han tre ganger selv om han var syk, og annonserte sin død. Om ettermiddagen gikk han tilbake til katedralen og valgte seg ut en begravelsesplass. To dager senere, 19. mai 988, døde han, nesten 80 år gammel. Alt etter ti år var han ansett som en stor og viktig helgen. Hans legeme forble i Canterbury.

Dunstan var en av de mangebegavede, karismatiske kirkeledere som både får beundrere og fiender. Å være dyktig og kløktig er mistenkelig i seg selv. Om protestantiske prester av Dunstans støpning noen århundrer senere ble det sagt at det fantes en sjette Mosebok de hadde tilgang til, og at deres dyktighet var mulig fordi de befant seg i et grenseland der også djevelen hadde makt, og at deres evner dermed også var befengt med trolldom. Ledere med stor naturlig autoritet er farlige for dem som sitter med makten.

Utover i høymiddelalderen skulle både statsmakten og den geistlige makten komme til å bruke sterkere midler. Dunstan utkjempet noen durabelige slag med den onde selv, men det var likevel en slags fair kamp. I århundrene etterpå skulle kjetterbålene, inkvisisjonen og hekseprosessene stille djevelen i skyggen.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161028

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no