Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mai JOSEF
2. mai LEONARDO DA VINCI
3. mai KORSMESSE
4. mai MONIKA
5. mai BARN OG GUDEBARN
6. mai FREUD OG UBEHAGET I KULTUREN
7. mai TAGORE
8. mai JEANNE D’ARC
9. mai PETER PAN
10. mai JOBS GUD
11. mai KONSTANTINOPEL
12. mai FLORENCE NIGHTINGALE
13. mai LUCIAS HEMMELIGHET
14. mai STRINDBERG
15. mai ST. HALLVARD
16. mai HELLIGE SKIPPERSKRØNER
17. mai NASJONALE MYTER
18. mai OMAR KHAYYAM
19. mai DUNSTAN OG DJEVELEN
20. mai BALZAC
21. mai PLATON
22. mai KONSTANTIN DEN STORE
23. mai KAPTEIN KIDD
24. mai KOPERNIKUS
25. mai ARTEMIS
26. mai KASPAR HAUSER
27. mai CALVIN
28. mai THALES
29. mai KONSTANTINOPELS FALL
30. mai FAUST
31. mai WALT WHITMAN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
OMAR KHAYYAM
Khayyams poetiske eksistensialisme med bakgrunn i sufitradisjonen. Om vin som mytisk symbol.
Vin som mytisk symbol

Eld slo gjennom meg, eg brann og brann
og vart til oske; han skin klår og grann.
Han stig til vers og nærer seg av luft;
Mitt navn er att, men elles er eg Han.
(Overs. Johannes Gjerdåker)

Denne slags hengivne erklæringer tilhører en viss type religiøse tradisjon, og kunne kommet fra en zenbuddhistisk munk eller en kristen mystiker, men er skrevet av en som kan knyttes til sufismen, mystikken som sprang ut fra islamsk tradisjon (MK 27. mars). Dikteren Omar Khayyam ble født i Nishapur i det nordøstlige Iran ved soloppgang 18. mai i år 1048. Han ble 83 år gammel.

Khayyam fikk en god innføring i samtidens vitenskaper og utmerket seg på forskjellige forskningsfelt. Han søkte en velgjører til å finansiere ham så han kunne få tid til å holde på med et matematisk problem. Slik gikk det til at den rike overdommeren Abu Taher i Samarkand kom til å ta seg av ham. Khayyam utnyttet forbindelsen med Taher og andre innflytelsesrike menn i de høyere sirkler til å få bygd et astronomisk observatorium. Samtidig begynte han å skrive vers. Men politiske forskyvninger gjorde at han ikke lenger var populær blant de mektige, dessuten vakte diktene hans uvilje blant religiøse autoriteter. I 1095 reiste han til Mekka og Bagdad. Senere bodde han et år i Balkh (i nåværende Afghanistan) før han tilbrakte siste del av sitt liv med forskning i hjembyen.

Han grunner over liv og død med utgangspunkt i de to byene han har bodd i:

Nei, Balkh og Nishapur gjev ikkje ly
Når Dauden kjem; han sparar ingen by;
Drikk djupt, drikk no, for lenge etter oss
Skal månen krinsa millom ne og ny

Persia var et halvt tusen år før vår tidsregning et av de første verdensriker, som på sitt største strakte seg fra Hellas til India. På 600-tallet etter Kristus ble det erobret av araberne, som da innførte islam. Rundt år 1000 feide de tyrkiske seldsjukkene inn over landet. Dette var en kulturell blomstringsperiode; islamsk lære og mystisisme levde side om side, vitenskap, religion og kunst sameksisterte og litteraturen blomstret. I denne gullalderen utspilte Omar Khayyams liv og virke seg. I sin samtid var han kjent som forsker, det er ettertiden som har oppdaget dikteren Khayyam. Han skrev i robai’i-formen, en persisk (ikke arabisk) form der hvert vers har fire linjer og hver linje fra ti til tretten stavelser. Verset kan ha rim i alle linjene eller i første, andre og fjerde. Fjerdelinja innehar essensen i diktet:

Kvar gråljos morgonstund gjev hanen lov
Å gala kvida si med røysta grov,
Så er det for at du skal skjøna straks,
Ei natt rann bort av livet då du sov

Roba’i-formen er korthugget og konsentrert. Gjerdåker sammenligner den med japanske haiku. Rett etter Khayyams død var kun få vers kjent, og i løpet av århundrene mangedoblet antallet seg. Flere har spurt seg hvor mye som er ekte og hva som eventuelt er blitt tillagt Khayyam. Tre fremstående iranske forskere har utført et omfattende arbeid for å sile ut ekte vare, og endt med 53 sikre Khayyam-vers. En av dem oppsummerer Khayyams filosofisk-religiøse tanker til noen grunnspørsmål: Vi lever, men hvorfor er vi i live? Hvorfor er vi her, og hvorfor drar vi vår vei? Hva er eksistens? Har tilværelsen en gang begynt, skal den ta slutt?

Venene, dei eg elska, for i veg
Ein etter ein av stad og kvar for seg
Vi drakk i lag av same vin men dei
Var drukne nokre rundar før enn eg

Khayyam er så kjent for diktning om VIN at navnet hans er knyttet til en mengde skjenkesteder, og versesitater blir stadig brukt i kapitler om vinens kulturhistorie. Hans sanger til vinens pris har blitt tolket bokstavelig, også i Iran. Men en annnen mulighet er nærliggende. Khayyam skriver at de som søker å kjenne Gud, er av fire slag; de lærde som drøfter logikken, filosofene som er interessert i fornuften, ismaelittene som mener at gudskunnskapen er for sammensatt for fornuften og derfor lytter til ordene fra den ene rettferdige − og til sist sufiene, som ikke søker kunnskap, men forsøker å rense hjertene og frigjøre selvet fra verdens innflytelse. Slik kan de sanne formene åpenbares, og dette er den beste måten å kjenne Gud på. Herfra er det nærliggende å tolke vinen i hans diktning som et symbol på åndelig gjennomstrømming. Vi drikker vinen og kjenner dens rus som vi lever og fylles opp av tilværelsens guddommelighet.

Under jødenes Pesach-feiring drikkes det i et bestemt måltid fire begre vin som symbol for liv, frihet, fred og Jerusalem. Blir noen beruset under måltidet, regnes det som et tegn på at jødene er frie mennesker. I de forskjellige varianter av de greske Dionysosorgiene var vin ikke bare et symbol men et direkte middel til å komme til ekstasen, beruselsen i seg selv var hellig. I den kristne tradisjonen er vinen i nattverden et symbol for Jesu blod, et ritual han påbød sine etterfølgere. I alle disse ritualene er vinen et symbol for kontakt med det guddommelige.

Så det er neppe dristig å påstå ar hos Khayyam er vinen en omskrivning for ånd. Men mystisk innlevelse er krevende. På ett punkt er han entydig: For å oppnå den guddommelige beruselse, kan det ikke gjøres noen kompromisser med det verdslige.

Du vil nå Han; forlat då barn og viv
og alle veneband i sunder riv,
kvar ting du eig er band som dreg deg ned;
skjer over alle band som bind ditt liv
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161028

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no