Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mai JOSEF
2. mai LEONARDO DA VINCI
3. mai KORSMESSE
4. mai MONIKA
5. mai BARN OG GUDEBARN
6. mai FREUD OG UBEHAGET I KULTUREN
7. mai TAGORE
8. mai JEANNE D’ARC
9. mai PETER PAN
10. mai JOBS GUD
11. mai KONSTANTINOPEL
12. mai FLORENCE NIGHTINGALE
13. mai LUCIAS HEMMELIGHET
14. mai STRINDBERG
15. mai ST. HALLVARD
16. mai HELLIGE SKIPPERSKRØNER
17. mai NASJONALE MYTER
18. mai OMAR KHAYYAM
19. mai DUNSTAN OG DJEVELEN
20. mai BALZAC
21. mai PLATON
22. mai KONSTANTIN DEN STORE
23. mai KAPTEIN KIDD
24. mai KOPERNIKUS
25. mai ARTEMIS
26. mai KASPAR HAUSER
27. mai CALVIN
28. mai THALES
29. mai KONSTANTINOPELS FALL
30. mai FAUST
31. mai WALT WHITMAN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
FLORENCE NIGHTINGALE
Om Florence Nightingales kamp for å få stelle syke og fattige, innsats i Krimkrigen, organisasjonstalent og skaper av moderne sykepleie.
12. mai 1820 ble hun født inn i en engelsk overklassefamilie som da befant seg i Firenze, derfor heter hun Florence. Moren Fanny kjørte omkring i elegant kjøretøy og delte ut almisser til de fattige. Florence ble med henne på besøk, og oppdaget verden. ”Vi er snyltere,” skrev hun i ungpikenotatene sine. Hun ville komme seg inn i de fattige stuene og stelle og rydde og ta seg av og bli kjent med de som hadde det vondt. Hun hadde dårlig samvittighet for å være rik.

Men hun hadde også dårlig samvittighet fordi hun kritiserte familien. Florence var slank, med kastanjebrunt hår og grå øyne. Hennes ordinære liv besto i ball, konserter, operaer og hagefester. Som den naturligste ting av verden ”debuterte” hun, som det het, det vil si ble presentert på slottsball. I hvit silke, med rosebuketter og langt slep neide hun for dronning Victoria. Hun traff en interessant mann, men var revet mellom tanken på ekteskap og arbeid for de syke og fattige og avsto fra å bli kjæresten hans. Det brøt ut pest i England. I rikmannskretser tok man ikke ordet ”hospital” i sin munn.
En dag foreldrene har besøk av en lege, tar hun sjansen på å spørre rett ut:

”Kan jeg få lov til å reise til sykehuset i Salisbury og være der i tre måneder? Jeg kan bo hos dr. Frowler, og jeg kan komme ofte hjem på besøk. Dette vil bety alt for meg!”

Søsteren får hysterisk anfall, faren styrter inn i biblioteket, moren blir redselsslagen, og dermed tør heller ikke legen støtte henne. Florence skriver i dagboken sin:

”Pappa var iskald. Han sa at jeg var bortskjemt og utakknemlig og kastet bort livet mitt for noen tåpelige ideers skyld. Men mamma var verst. Alle drømmer hun hadde for meg, styrtet sammen for henne. Ikke nok med alt det forferdelige og uanstendige jeg ville få se på et sykehus, hun beskyldte meg for å ha skjulte lyster til å komme i forhold til en eller annen simpel lege, og for at jeg hadde ”en grusom lyst til å se blod”.”

Florence ble tung til sinns. Den tyske ambassadøren ga henne en årbok fra et tysk diakonissehus, den leste hun i smug om natten. Etter mye om og men og nye runder fikk hun som 29-åring reise til Tyskland for å lære. Fire år senere, i 1853, gikk hun inn i en stilling som forstanderinne for et engelsk hospital for ”syke gamle damer av den dannede klasse”. Hun ordnet med praktiske problemer og førte regnskap og etter kort tid ble hospitalet kjent som et mønsterbruk. Sommeren etter brøt det ut koleraepidemi i London. Florence meldte seg som frivillig til å ta seg av de verste tilfellene. I mellomtiden hadde Krimkrigen brutt ut.

Krimkrigen ble utkjempet mellom Russland og Tyrkia og dreide seg om adgangen til Middelhavet. Britene så sin forbindelse til India truet, og grep inn sammen med Frankrike, sendte 30 000 soldater. Trefningene ble blodige, lasarettene fulle, sårede ble stuet sammen på dårlige båter og døde før de kunne fraktes til noe sted med adekvat medisinsk hjelp.

”Det hadde slått ned i meg som et lyn, ja, som en åpenbaring, at dette måtte være det Gud hadde kalt meg til. Endelig. Her lå min oppgave.”

Krigsministeren spurte henne om hun kunne tenke seg å forestå organiseringen av militærhospitalet i Skutari (Üsküdar, Asiadelen av Istanbul). Hun samlet 38 nonner og sykepleiere. Det var over 2000 sårede og syke i byen, hver dag kom nye båtlaster fra Krim. Operasjonene foregikk i sykesalen og besto av amputasjoner av armer og bein på to planker med en kasse sagflis under til å samle opp blodet. De fleste døde rett etterpå. Florence sloss dessuten med et dårlig organisert kjøkken og militær vanetenkning om at kvinner ikke hadde noe å gjøre i krig. Da det en gang lå 4000 sårede på feltlasarettet og det var ventet 800 til, fikk hun bygd om en fløy som hadde stått tom etter en brann. Hun brukte penger hun ikke hadde lov å bruke og møtte ny motstand. Hun skrev enorme lister med forslag til innkjøp og forbedringer; vaskefat, kål, lusemiddel og støtteputer. I januar 1855 lå tolv tusen briter såret. Florence foreslo kurs i kirurgi for legene i felten, forbedring av vaskeriene og spesifisert utstyr til de forskjellige rommene. Hun var en kløpper i matematikk og førte nøye statistikk. Kloakksystemene ble renset og reparert, rottene kverket. Våren 1855 under hennes ledelse sank dødsraten fra 40 til 2 prosent. 35 år gammel dro hun til selve Krim for å sjekke feltlasarettene. For soldatene var hun nå en helt, men bestyreren, doktor Hall, kjente seg personlig rammet av kritikken og nektet å innkvartere henne. Hun måtte bo i båten.

Hun fikk tyfus, men overlevde. Krigen tok slutt. Florence ble til siste soldat var dratt. Hun kom hjem med en foreldreløs gutt fra Russland som hun fikk ordnet inn på engelsk skole. Hennes erfaringer, tanker og organisasjonsideer la grunnlaget for begrepet sykepleie. Via sveitseren Dunant ga hun støtet til starten på Røde Kors.

Det mest fremtredende med henne var standhaftigheten, organisasjonstalentet, den ubendige og praktisk orienterte viljen som ikke ga opp før verden hadde funnet opp en ny måte å organisere sykehusvesenet på. Dette er kjent blant folk i faget, men for de fleste av oss andre er Florence Nightingale i stedet blitt innbegrepet for den snille, selvoppofrende, nestekjærlig innstilte kvinne, intet annet enn mykheten og godheten selv, en moderne personifikasjon av caritas, en form for kjærlighet som ble dyrket frem av de første kristne. For det var denne formen for praktisk kjærlighet Paulus brant for, og det var den som gjorde at de kristne i Jerusalem, Antiokia og Roma samlet om seg brokede skarer av fattige og sårede, slaver og velstående handelsmenn, soldater og borgere, alle uten unntak, det var dette radikalt nye sosiale programmet som var hovedgrunnen til at denne religionen spredte seg og vant Romerriket og verden.

Denne formen for kjærlighet har i vår tid fullstendig gått av moten av den enkle grunn at den ikke passer inn i den aggressive markedskapitalismen. Det som passer er i stedet å dyrke forestillingen om en fordums engel, som en gang lyste opp for de elendige i mørket. Av henne smiler vi vennlig, men også overbærende oppgitt. De etiske verdiene vår sivilisasjon bygger på, bryter sammen i akkurat dette smilet.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161028

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no