Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mai JOSEF
2. mai LEONARDO DA VINCI
3. mai KORSMESSE
4. mai MONIKA
5. mai BARN OG GUDEBARN
6. mai FREUD OG UBEHAGET I KULTUREN
7. mai TAGORE
8. mai JEANNE D’ARC
9. mai PETER PAN
10. mai JOBS GUD
11. mai KONSTANTINOPEL
12. mai FLORENCE NIGHTINGALE
13. mai LUCIAS HEMMELIGHET
14. mai STRINDBERG
15. mai ST. HALLVARD
16. mai HELLIGE SKIPPERSKRØNER
17. mai NASJONALE MYTER
18. mai OMAR KHAYYAM
19. mai DUNSTAN OG DJEVELEN
20. mai BALZAC
21. mai PLATON
22. mai KONSTANTIN DEN STORE
23. mai KAPTEIN KIDD
24. mai KOPERNIKUS
25. mai ARTEMIS
26. mai KASPAR HAUSER
27. mai CALVIN
28. mai THALES
29. mai KONSTANTINOPELS FALL
30. mai FAUST
31. mai WALT WHITMAN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
JOBS GUD
Om Jobs bok som skjebnedrama, dens plass i kulturhistorien og Carl Gustav Jungs *Svar til Job*.
”I landet Us bodde det en mann som hette Job. Han var en hederlig og rettskaffen mann, som fryktet Gud og holdt seg borte fra det som er ondt.”

Job er velstående, lykkelig og prektig. Så sier Satan at det ikke er vanskelig for en så rik mann å være from, men hva om han blir tatt fra alt han har? Gud gir nå Satan tillatelse til å prøve Job med alskens plager. Brann og stormer tar alt mannen eier, også hans barn dør.

”Da reiste Job seg, flerret kappen sin og klipte av seg håret. Han kastet seg ned, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa:
”Naken kom jeg fra mors liv, naken vender jeg tilbake.
Herren gav, og Herren tok, Herrens navn være lovet!””

Gud belønner ham til slutt med å gi ham alt flerdobbelt tilbake.

Enkelte steder i den katolske verden feires patriarken Job 10. mai. ”Jobs bok” er et skrift det snakkes og skrives mye om, uten at det leses i tilsvarende grad. Rammefortellingen springer ut av et sagn om at den rettferdige får sin belønning og at vi selv har ansvar for vår lykke. Den fabelen brukes her til et idédrama om et religiøst problem. I kapittel 3 klager Job:

Bort med den dagen da jeg ble født,
den natten da det ble sagt:
”En gutt er blitt til i mors liv”.
Måtte den dagen bli stummende mørk!

Det fortelles at den britiske satiriker Jonathan Swift leste dette hvert år på sin fødselsdag.

Jobs venner Elifaz, Bildad og Zofar oppfordrer Job, i stadig mer insisterende tone, til å innrømme de synder han i hemmelighet må ha begått, siden han lider så meget. Job fastholder sin uskyld og anklager Gud for å handle urettferdig mot ham, går i rette med Gud:

”Dere må da forstå at Gud gjør meg urett når han spenner sitt garn omkring meg. Jeg roper: ”Vold!” men får ikke svar; jeg skriker om hjelp, men det fins ingen rett.”

Gud tar til motmæle i to veldige taler, og minner om hvem som har makt.

Kan du knytte Sjustjernens bånd
eller løse Orions lenker?
Lar du kveldsstjernen gå opp i rette tid,
leder du Løven og dens unger?
Kjenner du stjernehimmelens lover?
Bestemmer du dens makt over jorden?

Til slutt ydmyker Job seg og angrer sine anklager.

”(...) nå har jeg sett deg med egne øyne.
Derfor tar jeg hvert ord tilbake
og viser min anger i støv og aske.”

Grunntonen er i slekt med stemninger i det greske skjebnedrama. Og det fins to sumeriske tekster fra mer enn 2000 år f. Kr. der uskyldige klager over sin urettferdige lidelse. I det gamle Egypt er det mye litteratur om verdens urettferdighet og menneskenes skjebne. Men Jobs bok er alene om å gå dypt inn i ett konkret tilfelle. Skriftet har blitt til i en tid da en etablert visdomslæres faste tro på en rettferdig verden holder på å bryte sammen. Den gamle lære står i motsetning til livets realiteter. Dette truer grunnlaget for troen.

Jobs bok er også et kulturhistorisk dokument. Her kommer det frem at lampen er samlingspunktet i hjemmet og at man skriver med metallstift på tre eller leire. Her står om vinmarker med gjerder og vakttårn. Her beskrives gruvedrift, skyttelens løp og tilberedelse av salver. Det fortelles om løver, sjakaler, strutser, rovfugler og den nyttige hesten.

Forutsetningen for dramaets grunnkonflikt er den rådende tankegang om at man får det man fortjener. Den fromme og rettskafne får nødvendigvis velstand. Den som har det godt, må være rettferdig. Folket har en pakt med Gud, som hvis de frykter og dyrker ham, opprettholder og beskytter samfunnet. Sykdom og fattigdom er selvforskyldt. Det er en lovmessig sammenheng mellom et menneskes skjebne og dets moralske verdi. Jobs venner mener han må innse og bekjenne sin synd. Har man noensinne sett at det gikk en rettferdig ille eller en niding godt? DA dukker det med ett opp et helt nytt og revolusjonerende spørsmål: Er det rettferdighet i Guds styre av verden? Kan en rettferdig gud virkelig oppføre seg som han gjør mot Job? Vil vi ha en sånn Gud?

Den norske filosofen Peter Wessel Zappfe kaller Jobs bok et ”blasfemisk mesterverk”. Denne nidkjære Jahve representerer de blinde naturkrefter som er uten kontakt med menneskets drift mot orden og mening, sykdommens og dødens uberegnelige nedslag, berømmelsens flyktighet, venners og pårørendes forræderi. Han er maskinenes og maktens, voldsherredømmets, partislaveriets og erobringens, kobberrørenes og panserplatenes Gud. Jung skrev et langt essay han kalte ”Svar til Job.” Også han mer enn antyder han at denne teksten ikke handler om Job selv, men om Jobs gud:

(…) hans sjalu og ømtålige vesen, som mistroisk gransket menneskenes hjerter og hemmelige tanker, fremtvang et personlig forhold mellom ham og mennesket. Menneskene var viktige for Jahve, og han kunne bli grenseløst opprørt over dem når de ikke oppførte seg slik han ventet. Jobs bok demonstrerer guddommens avhengighet av mennesket. (…) Jahves splittede holdning (…) setter mennesket i en umulig situasjon. En slik gud kan mennesket underkaste seg i frykt og beven, men ikke ha noe tillitsforhold til. Jahves demonstrasjon av sin brutale overmakt overfor Job ender med en moralsk oppreisning for Job (…) Jahve anerkjenner dermed indirekte at mennesket Job er ham moralsk overlegen, og at han derfor må bli menneske, for det er mennesket han har gjort urett. Slik tolket og forstått peker altså Jobs bok mot nødvendigheten av Kristi komme og menneskeliggjøringen av religionen (…)

Når den autoriteten vi har stolt på i hele vårt liv, vår far, viser seg å være ikke bare feilbarlig, men lunefull, smålig og truende, oppstår det en krise der hele eksistensen står på spill, der alle våre tidligere forestillinger om hvordan verden henger sammen, må revurderes.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161028

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no