Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jan BASILIOS (VASILIS)
2. jan OVID
3. jan GENEVIÈVE
4. jan SELENE
5. jan LA BEFANA
6. jan DE HELLIGE TRE KONGER
7. jan GALILEO GALILEI OG JUPITERS MÅNER
8. jan TORFINN EKSILHELGEN
9. jan MARCO POLOS FORUNDERLIGE REISE
10. jan SAINT GERAINT AV WALES
11. jan SOKAR – BESKYTTER AV DE DØDES ÅNDER
12. jan EN MIDTVINTERSNATTS DRØM
13. jan GURUER, BLOMSTER OG SVERD
14. jan SITA SYNGER BLUES
15. jan MARTIN LUTHER KING JR.
16. jan DON QUIJOTE - RIDDER AV DEN BEDRØVELIGE SKIKKELSE
17. jan DEN HELLIGE ANTONIUS
18. jan LYDEN AV ÉN KLAPPENDE HÅND
19. jan ABRAHAM
20. jan BESTEMOR BABA JAGA
21. jan DEN HELLIGE AGNES AV ROMA
22. jan VINCENT AV SARAGOSSA – MOTSTANDENS HELGEN
23. jan MUHAMMADS BRUDD MED TIDEN
24. jan EKEKO LYKKEBRINGEREN
25. jan PÅ VEIEN TIL DAMASKUS
26. jan EYSTEIN, ERKEBISKOP, KIRKEBYGGER OG FORFATTER AV OLAVSLEGENDEN
27. jan ISHTARS NEDSTIGNING TIL DØDSRIKET
28. jan Å FORSTÅ SEG HELT FREM TIL GUD
29. jan SWEDENBORG
30. jan GANDHI
31. jan HEKATE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
GURUER, BLOMSTER OG SVERD
Hva er egentlig en guru? Om sikhene og deres dikterhelgener Khabir og Nanak.
Guru betyr opprinnelig tung og verdig, og betegner en person med så høy grad av åndelig erfaring og innsikt at han er i stand til å veilede andre. Man skal kunne stole blindt på en guru, slik at man slipper skepsisen som hefter ved kritisk tenkning, for da kan man åpne seg for virkelig dyp kunnskap. Absolutt tillit og lydighet er en betingelse for disippelens åndelige vekst. Man skal møte sin guru – ikke som en gud, men med guddommelig respekt.

Guru betyr kort sagt ”den som lærer bort.” Sikh betyr den som lærer. Og er det en religion der guruens plass er større enn noen annen er det i sikhismen. Den oppsto rundt år 1500 i Punjab i det nordlige India. Sikhene forkastet hinduismens mange bilder og statuer og ritualer med røkelse og bønn og strenge kastesystemer som delte menneskeheten inn i prester, lærere, konger, krigere, bønder, forretningsfolk, kroppsarbeidere og tjenere – og sa isteden: Det hele er enkelt. Det som teller er det indre liv. Det er én gud, og denne gud er allmektig og evig. Vi kan aldri fatte Guds vesen, for Gud er bortenfor beskrivelse, men HAN fatter. Gud er vår mor og vår far og en ånd som skal elskes, tilbes og æres. Gud er en guru, den største!

Sikhismen deler læren om gjenfødsel med hinduismen, og har også lånt trekk fra islam: Enguderiet og betydningen av én hellig bok. Det legges også vekt på å gi gaver, leve et moralsk liv og ikke snakke stygt om noen. Særlig sufismen, den islamske mystikken, viktig for sikhene, i sin søken mot det indre lys. Gud er i oss alle. Men Gud er upersonlig og kan ikke ytre ord, derfor trengs det spesielle mennesker, som uten egoisme kan forene seg med ham og åpenbare det sanne. I noen begavede mennesker er Gud til stede slik at deres diktning er Guds tale.

Sikhenes første guru het Nanak. Han valgte sin etterfølger, og etterfølgeren valgte sin. Den tiende guruen, Gobind Sing, forutså og erklærte at nå skulle det ikke komme flere guruer, nå skulle boken Adi Granth (=Det tidløse vesen), fungere som guru. I tillegg til ti guruer opererer sikhene også med fem dikterhelgener, eller ”santer.” Mange av dikterhelgenene tilhørte de lavere samfunnslagene, uhørt innenfor det hinduistiske kastesystemet og presteskapet, men sikhene hevder at Gud ikke bryr seg om embeter og sosial status men kan fattes i hjertet av alle. Santene var mistenksomme mot alt religiøst hierarki og hevdet at veien til frelse lå åpen for enhver.

Kabir (1440–1518) fra Benares regnes som santenes største dikter. Han var av lav kaste og tilhørte en familie med vevere som hadde konvertert til islam. Kabir kritiserte etablert religion, ritualer og presteskap, fordømte kastesystemet, latterliggjorde hinduismens og islams lærde og begge religionenes ritualer. Han la vekt på at den hellige virkelighet er til stede i alle menneskers indre, og at alle kan oppnå frelse uten prester. Det fortelles at da Kabir døde, var et stort antall mennesker til stede, også hinduer og muslimer. De begynte å krangle om hvem som hadde rett til liket, og om det skulle gis en muslimsk eller hinduistisk begravelse. Da de etter å ha kranglet en stund, skulle gå og se til den døde på nytt, fant de, istedenfor liket, en haug med blomster.

Sikhismens symbol består av to sverd, som skal vise at man må kjempe for det som er rett. Mellom sverdene ses en sirkel, som symboliserer Guds enhet og evighet. Sverdene er ikke bare til pynt. Sikhene ble en stor og kraftfull bevegelse. Den femte guru tok initiativ til å bygge Det gylne tempel i Amritsar, som ble sikhenes hellige by. Presset av muslimske herskere organiserte de seg som et krigersamfunn. Medlemmene bar fem kjennetegn: langt hår og skjegg skjult under en turban, en kam, et armbånd av stål, et sverd og en kortbukse. De skulle også alle ha tilnavnet Singh, løve. Sikhene holder i dag sin årlige festival ved byen Muktsar, til minne om 40 martyrer som vinteren 1705 sloss mot en hær på flere tusen og døde under sitt forsvar av sin leder Guru Gobind Singh. Kroppene deres ble kremert neste dag, den første i måneden Magh, derav navnet på høytiden, Maghi, som blir feiret i dag 13. januar.

De grunnla et eget rike med sentrum i Lahore, men ble beseiret av britene i 1849 og innlemmet i Britisk India. Men under opprøret i 1857 forble de lojale mot britene, fikk så viktige posisjoner i hæren, politiet og administrasjonen og beholdt disse også etter Indias frigjøring. Konfliktene fortsatte. Indira Gandhi angrep sikhenes gylne tempel, og ble i oktober 1984 drept av to livvakter som var sikher. Et blodbad fulgte. 20 år senere fikk India sikhen Manmohan Singh som sin første statsminister. I mai 2009 ble han gjenvalgt for annen periode. Mange har sett på dette som seier for forsoningen og den religiøse toleransen.

Adi Granth er sikhenes eneste hellige bok, den brukes hjemme og i tempelet. Den mest kjente og kjære delen er de åtte første sidene − Japji − Guds navn. Den er forfattet av Guru Nanak, og mange sikher resiterer den hver eneste dag (overs: Astri Ghosh):

Noen synger om hvor fjern han er,
Andre synger om hans nærvær.
Å beskrive herren er umulig,
Det er ikke mangel på dem som vil forsøke.
En hærskare vil fortelle en million av fortellinger.
Giveren fortsetter å gi, vi som mottar blir lei.
Gjennom tiden lever vi på hans gaver.
Gud, med sin befaling, leder oss på den riktige vei.
Bekymringsløst, sier Nanak, smiler Gud.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160213

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no