Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mai JOSEF
2. mai LEONARDO DA VINCI
3. mai KORSMESSE
4. mai MONIKA
5. mai BARN OG GUDEBARN
6. mai FREUD OG UBEHAGET I KULTUREN
7. mai TAGORE
8. mai JEANNE D’ARC
9. mai PETER PAN
10. mai JOBS GUD
11. mai KONSTANTINOPEL
12. mai FLORENCE NIGHTINGALE
13. mai LUCIAS HEMMELIGHET
14. mai STRINDBERG
15. mai ST. HALLVARD
16. mai HELLIGE SKIPPERSKRØNER
17. mai NASJONALE MYTER
18. mai OMAR KHAYYAM
19. mai DUNSTAN OG DJEVELEN
20. mai BALZAC
21. mai PLATON
22. mai KONSTANTIN DEN STORE
23. mai KAPTEIN KIDD
24. mai KOPERNIKUS
25. mai ARTEMIS
26. mai KASPAR HAUSER
27. mai CALVIN
28. mai THALES
29. mai KONSTANTINOPELS FALL
30. mai FAUST
31. mai WALT WHITMAN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
FREUD OG UBEHAGET I KULTUREN
Freuds arbeid med fortrengninger, frie assosiasjoner og drømmesymbolikk og beskrivelse av mennesket som ufritt under kulturpåvirkningens trykk.
I 1856 ble det i Feldhoferhulen nær Düsseldorf gravd ut fossile ben som oppsiktsvekkende så ut til å ha tilhørt en annen menneskeart; Europas urbefolkning, som enten døde ut da homo sapiens sapiens, altså vi, kom sydfra for 40 tusen år siden – eller blandet seg med og gikk opp i innvandrerne (siste nytt fra forskningsfronten er at det nå helles mest til denne teorien). Menneskearten ble oppkalt etter området og kalt neandertalere. Trolig kunne de ikke kommunisere på annen måte enn ved nynning og frembrakte neppe noen kultur verdt å snakke om.

Men er kultur noe utelukkende positivt?

Samme år, 50 mil unna, i Mähren i Østerrike, nå Pribor i Tsjekkia, ble det 6. mai født en mann som stilte nye og oppsiktsvekkende spørsmål. Han, Sigmund Freud, skrev i et brev i februar 1931 at han leste mer arkeologi enn psykologi, ble som besatt av tanken på å avdekke fortiden og fylte kontoret sitt med kopier av oppgravde prydgjenstander. Han elsket Roma, med store, ukjente lag av minnesmerker, marmor og inskripsjoner som måtte tydes – hvilken parallell til det ubevisste!

Freud var den eldste av ni søsken i en jødisk familie. De flyttet til Wien da han var fire, bodde trangt, slet med økonomien og antisemittiske holdninger. Senere, da motstanden mot psykoanalysen sto på som verst, skrev Freud at det var bra det var en jøde de kunne slå løs på, en som var vant til å bli forfulgt! Sigmund var et evnerikt barn og foreldrene satte alt inn på å dyrke intellektet hans. Han studerte medisin i Wien og flyttet inn i Berggasse 19, i dag museum bak en lysebrun dør, med møbler med fløyelstrekk på venteværelset og verdens største samling av psykoanalytisk litteratur. Her bodde han i over 50 år.

Wienerlegen Breuer hadde i 1880-årene behandlet en ung pike for lammelser uten påviselig årsak. Han forsøkte hypnose, lyktes, Freud ble interessert, de to samarbeidet og Freud oppdaget da fortrengningen, en erindring skjøvet bort på grunn av sin pinlige karakter − og oppfant de frie assosiasjoners metode, at pasienten uhemmet skulle komme med innfall for å få frem brokker av det fortrengte. Freud tydet sammenhengene. Senere brukte han samme innfallsvinkel på drømmene. En sommerdag han satt på en kafé, fikk han en visjon og skrev til en venn og spurte om han trodde at det en gang ville bli satt opp en marmortavle akkurat der med innskriften ”Her ble drømmenes hemmelighet åpenbart for doktor Sigmund Freud 24. Juli 1885.”

Det ubevisste produserer drømmer fulle av symboler den drømmende ikke forstår. Lignende symboler fins i mytologier og folklore. Våre hemmelige fantasier åpenbarer seg i forsnakkelser og forglemmelser. Freud la grunnlaget for en helt ny måte å se på oss selv på: Mennesket er ikke særlig rasjonelt. Stort sett handler vi utifra dype, mørke, krefter vi til daglig ikke aner noe om. Og jo mindre vi aner, desto verre blir det. Og jo mer vi vet, desto ubehageligere blir det. I 1929 skrev han boken Ubehaget i Kulturen. Her er noen menter fra hans resonnement:

Livet inneholder for mye smerter, skuffelser og problemer. Lidelsens kilder er naturens overmakt, kroppens skrøpelighet og reguleringen av menneskelige forhold i familie, stat og samfunn. Vi trenger lindring. Det finnes avledninger som gjør tilværelsen lettere, erstatningstilfredsstillelser og rusmidler som bedøver oss. Å dyrke sin hage er en avledning, som andre hobbyer, forskning også. Kunst er en erstatningstifredsstillelse. Religion er litt av alt.
Vi viker unna smerten og søker lysten. Men lykken er mulig bare i korte perioder. Kroppen går mot forfall, krefter utenfor truer. Vi søker å unngå lidelse ved å betvinge naturen ved hjelp av vitenskap og teknikk, arbeide for menneskenes felles lykke. Det har gitt oss lavere spedbarnsdødelighet og høyere levealder, men vi trives ikke i dagens kultur (hvilket ikke nødvendigvis betyr at tidligere tiders mennesker var noe lykkeligere).

Kjærlighetens funksjon er å bevare slekten. Den søker etter objekter. Libidoen, energien bak de seksuelle behov, går ut på å bevare og forsterke det levende. Det finnes en tilsvarende motsatt drift, dødsdriften. Den kan ta form av aggresjon og destruksjon. Kulturen må prøve å hindre dette, og maner ved budet Du skal elske din neste som deg selv. Men det har liten effekt. Aggresjonen er bunnfallet i de fleste kjærlighetsforhold, og hvis aggresjonen forbys, rettes den innover, mot en selv. Dette er kulturens største problem.

Når et menneskes aggresjonsdrift blir ødelagt, overtas den av Overjeget. Som samvittighet herjer det som det ville ha herjet med fremmede fiender. Overjeget erstatter den ytre autoritetens rolle. Spenningen mellom overjeget og den delen av oss det herjer med, fører til skyldfølelsen, som ytrer seg som et straffebehov. Kulturen får altså bukt med individets farlige aggresjonslyst idet den svekker det, avvæpner det og installerer en instans i vårt eget indre som bevokter det som en garnison i en okkupert by.

Prisen for kulturfremskrittet er økning av skyldfølelsen, som opptrer som et konstant ubehag. Menneskeheten er blitt nevrotisk under kulturpåvirkningens trykk.

Kritikere har påpekt at det er problematisk å skille menneskets natur fra dets kultur. Og hvorfor skulle ikke kunst og religion være like ”sanne” som psykoanalysen? Men mang en stor tenker som har funnet en sannhet, har oppført seg som om det var den eneste sannheten. Vi må tåle det. Freud oppdaget at mennesket ikke er et fornuftsvesen, men underlagt mørke krefter med forgreninger til hele vår historie og til mytologiene. Freuds nyoppdagelser er blitt omtalt som på linje med Galileos om at Jorden ikke er verdens sentrum. Det kan i dag være vanskelig å få øye på hans betydning, fordi vår måte å tenke på er så påvirket av den at vi ikke ser den. 6. mai 1936, da Freud fylte 80, skrev kontinentets største forfattere, blant dem Thomas Mann, H. G. Wells og Virginia Wolf, følgende attest om 1900-tallets største lege, jøden, som fikk bøkene sine brent av nazistene og måtte rømme landet for bestandig: ”Hvis overhodet noen menneskelig dåd er uforglemmelig, så vil − det er vi sikre på − hans erkjennelsesdåd være det.”
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161028

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no