Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. mai JOSEF
2. mai LEONARDO DA VINCI
3. mai KORSMESSE
4. mai MONIKA
5. mai BARN OG GUDEBARN
6. mai FREUD OG UBEHAGET I KULTUREN
7. mai TAGORE
8. mai JEANNE D’ARC
9. mai PETER PAN
10. mai JOBS GUD
11. mai KONSTANTINOPEL
12. mai FLORENCE NIGHTINGALE
13. mai LUCIAS HEMMELIGHET
14. mai STRINDBERG
15. mai ST. HALLVARD
16. mai HELLIGE SKIPPERSKRØNER
17. mai NASJONALE MYTER
18. mai OMAR KHAYYAM
19. mai DUNSTAN OG DJEVELEN
20. mai BALZAC
21. mai PLATON
22. mai KONSTANTIN DEN STORE
23. mai KAPTEIN KIDD
24. mai KOPERNIKUS
25. mai ARTEMIS
26. mai KASPAR HAUSER
27. mai CALVIN
28. mai THALES
29. mai KONSTANTINOPELS FALL
30. mai FAUST
31. mai WALT WHITMAN

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
KORSMESSE
Legenden om Konstantins mor Flavia Helena som fant igjen Jesu kors i Jerusalem, og dette korsets underverker. Korset som symbol.
I dag er det korsmesse, også kalt vårkorsmesse. Fint, mildt vær på korsmesse vil bety en varm vår. Det er også saueklipperdag. Værvarselet og sauene er helnorske, korset har vært et symbol så lenge at det også kjennes hjemlig. Men hvorfor akkurat 3. mai?

Flavia Helena, keiser Konstantin den stores mor, ble født i år 250 i Drepanum i Bithynia i det nåværende Tyrkia. Hun arbeidet som tjenestejente på et vertshus da den rike og mektige general Konstantius Chlorus kastet sine øyne på henne. Han ble så betatt at han så tvers gjennom den enorme standsforskjellen og giftet seg med henne da hun var 20. Fire år senere fikk de sønnen Konstantin.

Den politiske utviklingen gjorde at Konstantius Chlorus ble romersk medregent i Gallia og England. I år 290, da Flavia Helena var 40 år, fikk ektemannen keiserlig ordre om å skille seg fra henne for å gifte seg med en annen. Helena fant seg i sin skjebne og levde fra nå av stille og tilbaketrukket.

Sønnen Konstantin gjorde militær karriere. Da faren døde, ble han erklært romersk keiser, 25. juli 306. Han behandlet sin mor med respekt, tildelte henne tittelen ”ærverdigste kvinne” og lot prege mynter med hennes bilde. Men det fantes to andre kandidater til keisertronen, Konstantin beseiret en av dem, Maxentius, ved Pons Milvius nord for Roma, et avgjørende slag i kristendommens historie. Før dette militære sammenstøtet skal han ha fått en visjon, sett et kors og ordene ”ved dette tegn skal du seire” på himmelen. Dermed gikk han over til kristendommen og vant slaget. Året etter gjorde han en avtale med den andre rivalen, Licinius, i Milano, de skulle dele riket mellom seg. Konstantin fikk kontrollen over den vestlige halvparten. Men striden mellom de to brøt ut igjen. Men i 325 ble Licinius endelig slått og henrettet offentlig.
Konstantin var nå enekeiser og utstedte ”toleranseediktet,” som likestilte kristendommen med de andre religionene og gjorde slutt på forfølgelsene. Moren Helena brukte all sin innflytelse for å fremme den nye loven. Hun så at de kristne gikk i døden for sin tro, ble rørt og omvendt, lot seg døpe i en alder av 63 år og viet fra da av sitt liv til de fattige. Sønnen Konstantin ble kjent som den første kristne keiseren, for ettertiden som ”Konstantin den store,”. Byen Konstantinopel har sitt navn etter ham.

78 år gammel foretok Helena en reise til Det hellige Land for å besøke Kristi grav. I Jerusalem fant hun tre kors og fire nagler i en stencisterne like øst for Golgata der korsfestelsen hadde funnet sted 300 år tidligere. Hvilket var Kristi kors, og hvilke var korsene som de to røverne ble korsfestet på? En død kvinne ble lagt på hvert av korsene. Ved ett av dem skjedde et mirakel, kvinnen ble vekket opp fra de døde, og slik ble Kristi kors funnet.

Det het at korset var laget av det tre som var spiret frem fra livsens tre i paradiset. Fra det var også Arons stav laget, den som blomstret da Gud plukket ham ut som folkets leder.

Korset ble gjemt under en kirke i Jerusalem, røvet av perserkongen i 616, men tolv år senere gjenerobret av keiseren. Man begynte da å feire vårkorsmesse 3. mai til minne om at korset ble funnet igjen − og høstkorsmesse 14. september for å minnes når det ble gjenerobret. Korset ble oppfattet som et bevis for det historiske grunnlaget for den kristne tro. Folk dro som pilegrimer til Jerusalem fra hele Europa, også fra Island og Norge. Dette førte til økt interesse for bruken av korsmerket. Snart skulle det bli det mest benyttede kristne symbol.

Skikken med å reise store kors av sten kom til Norden fra Irland og England. Korsene markerte hellige steder eller forsamlingssteder, og grensen for fredsområder rundt klostre og kirker hvor man kunne søke asyl. Når en kirkegård skulle velsignes der det skulle bygges en ny kirke, skulle det settes kors i hvert hjørne og ett ved alteret. Kors ble brukt ved innvielse av kirkene og i prosesjoner ved messen, særlig rundt påske.

Helena grunnla kirker i Palestina og den østlige delen av Romerriket, manet til fred, fikk løslatt fanger og hjalp de fattige. Hun døde i det nåværende Tyrkia, 80 år gammel. Legemet ble fraktet til Roma og bisatt der. Øya St. Helena i Atlanterhavet, berømt fordi Napoleon døde ensom der, fikk sitt navn fordi den ble oppdaget av spanske sjøfolk på Helenas minnedag.

El Inca Garcilaso de la Vega, etterkommer etter inkaene, skriver:

”I Cuzco hadde inkakongene et kors av rødhvit marmor som kalles krystallinsk jaspis. Hvor lenge de hadde eid det, vet man ikke. Korset var kvadratisk, like bredt som høyt. Det kan ha målt høyst tre kvart alen, snarere litt mindre. Hver arm var tre fingre bred og like tykk. Det var mesterlig hogd ut av en enkelt blokk. Hjørnene var fint tilhogd, hele steinen fint slipt og glinsende. De oppbevarte korset i et av sine kongehus som de kaller huaca. Det betyr hellig sted.”

Korset er med andre ord også blitt et hellig symbol i en sivilisasjon som har utviklet seg helt uavhengig av vår og på et annet kontinent. Et stenkors med kvadratisk grunnform er også blitt funnet under ruinene på Knossos på Kreta, tilhørende den store bronsealdersivilisasjonen som blomstret mange hundre år før det vi kaller oldtiden.

Det er korsmesse, en dag for spesielle værtegn, saueklipping og for å minnes legenden om at den hellige Helena fant igjen Kristi kors, bakgrunnen for bruken av korset som kirkelig symbol. Korset på en gravstøtte på en kirkegård i en norsk fjellbygd har et lokalt preg, men som tegn peker det mot Jerusalem og enda lenger bort, til mennesker i en annen tid med andre værtegn, andre husdyr og andre guder, men av samme slekt som oss.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161028

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no