Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. apr MYTOLOGIENS NARRER
2. apr CASANOVA
3. apr BILLEDSTRIDEN
4. apr EDITH SÖDERGRAN
5. apr MYTISKE OVERSVØMMELSER
6. apr THESEVS
7. apr KORSFESTELSENS PARADOKS
8. apr BUDDHAS FØDSELSDAG
9. apr RABELAIS
10. apr KAHLIL GIBRAN
11. apr FORTUNA
12. apr GAGARIN
13. apr SONGKRAN
14. apr SOMMERDAGEN
15. apr MYTEN TITANIC
16. apr MAGNUS ORKNØYJARL
17. apr CAVAFY
18. apr SYNDEBUKKEN
19. apr LORD BYRON
20. apr HITLER
21. apr ROMAS GRUNNLEGGELSE
22. apr DEN EVIGE JØDE
23. apr ST. GEORG OG DRAGEN
24. apr TROJANSK HEST
25. apr EVANGELISTEN MARKUS
26. apr HAMLET
27. apr CARLOS CASTANEDA
28. apr FLORA
29. apr KATARINA AV SIENA
30. apr VALBORGSNATT

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
VALBORGSNATT
Om heksene og heksetroens natur og opprinnelse i vår kultur.
Beltaine, festen for den keltiske lysguden Bel, ble holdt natten til 1. mai og markerte begynnelsen på sommeren. Ilden i husene ble slukket og ny ild samlet inn fra bål laget av druidene, de keltiske trollmenn. Også i andre tider og på andre steder i Europa har denne natten vært brukt til bålbrenning og markering av sommerens komme.

Navnet Valborgsnatt stammer fra helgenen Walpurgis på 700-tallet, en angelsaksisk kongsdatter som virket som misjonær i Tyskland. En fest for henne ble over tid blandet med rituell sommerfeiring bestående av bål, dans og blomster. Langsomt utviklet det seg en forestilling om at også dette (Sankt Hans-natt er en annen) var en av nettene i året der heksene hadde sin mystiske, lugubre og spektakulære sammenkomst, kalt heksesabbat.

Og hva er en heks?

Ordet betyr trolig skogtøs, en kvinne som tilhører det ukjente og mørke element; for folk i Europa var skogen det farligste og mest uoversiktlige. Denne skumle dunkelhet var heksens domene. Ordet var ikke kjent i vårt land før rundt år 1700, før het det trollkvinne og trollmann.

Forestillingen om spesielle mennesker som behersker magi og bruker den til eget forgodtbefinnende, og aggresjonen mot dem, har forekommet i mange kulturer. Det spesielle i vår nære fortid var at det ble satt i system. Hekser ble regnet for å være djevelens tjenere. ”En trollkvinne skal du ikke la leve,” står det i annen Mosebok.

Den første kjente hekseprosess i vår kultur fant sted i Frankrike allerede rundt midten av 1200-tallet. Mer enn 200 år senere, i 1484, sendte pave Innocens VIII ut et brev om at man skulle lete frem hekser og drepe dem. Tre år senere kom boken Malleus Maleficarum, en detaljert oversikt over heksekunster og en oppskrift for behandling av trollkvinner for å få dem til å tilstå. Boken ble også kalt Heksehammeren og var forfattet av dominikanermunkene Heinrich Institor Krämer og Jakob Sprenger. De satt som inkvisitorer for Nord-Tyskland og Rhin-egnene og hadde i sitt arbeid for å plukke ut, avsløre og straffe avvikere møtt stadig sterkere motstand fra verdslige myndigheter og folk flest. Det hadde gått rykter om at de var dårlige dommere. De skal ha følt seg truet på livet, og søkte da bistand hos paven, og med ham i ryggen skrev de sin håndbok i heksevesen. Den gjør nøye rede for hva en heks er, og hva man kan vente seg av henne. Som bevismateriale brukte de heksetilståelser fra forhørene. De skriver også hvordan man på raskeste og beste vis kan få heksen pågrepet og dømt. Tortur var mest effektivt.

Det var altså ikke i middelalderen men i renessansen og opplysningstiden at hekser over hele Europa ble anklaget, torturert, dømt og henrettet, mange av dem ved å bli brent levende på bålet. Den mest intense perioden var fra 1580 til 1630. Antallet torturerte og myrdede kvinner er omdiskutert, men ingen har hittil benektet fenomenet, slik tilfellet har vært med jødeutryddelsene under annen verdenskrig.

Jens Bjørneboe lar sin rettstjener dosere om selve den konkrete prosessen i romanen Kruttårnet, annet bind av trilogien Bestialitetens Historie:

”I det lange løp viste det seg den svakhet ved den gamle og tidligere så enerådende strekkbenk, eller ”stigen”, at nemlig særskilt forherdede hekser klarte å holde den ut, noe som skyldtes at leddene vennet seg til utstrekningen, slik at personer som tidligere hadde vært under anklage, aldri ble helt faste i leddene igjen, og da ved senere utstrekninger ikke lenger følte den tilstrekkelige grad av pine ved utstrekningen av benken.”

Noe kunne man oppnå ved å snu stigen, slik at personen ble hengende under den og føyet sin egen kroppsvekt til dragningen av stigen som ble skrudd ut.”

I Norge var hekseprosesser sjelden, men skjedde. Vi hadde ikke spesielle heksedomstoler, men egne trolldomslover, som ble opphevet først i 1842. Den siste som ble brent som heks i Norge var Johanne Nilsdatter i Kvæfjord, Troms, i 1695. I det hele tatt var de nordligste fylkene hardt utsatt. Og norske rettsprotokoller er ugjendrivelige bevis for hvordan dette har foregått, og ikke minst er de mange svært konkrete tilståelsene svært oppsiktsvekkende for dagens blikk.

Hva som egentlig foregikk, får vi ikke vite. Samtiden var så gjennomsyret av tro på hekseriets nedbrytende virkning og at det var en god og hellig gjerning å la disse kvinnene dø, at en mytisk fiksjon ble bokstaveliggjort; jentene tilsto at de faktisk var fandens elskerinner, at de kunne forgjøre husdyr og drepe fiskere til sjøs ved tanken. Hekseforfølgelsene ter seg som en virkelighetsforvrengning for alle parter, en kollektiv psykose.

Da kirken utformet det nye heksebegrepet og begynte å forfølge heksene, ble det spilt på det alminnelige menneskets angst og utilfredshet. Heksen ble ansvarlig for de uhell og ulykker som inntraff i folks hverdag, slik jødene fikk skylden for elendigheten i 1930-tallets Tyskland. Heksene måtte lide for spedbarnsdød, pest, skybrudd, kulde og brann.

På 1200-tallet hadde mytene gjort opprør mot kirken. Folk begynte å ty til Mariadyrkelse, høvisk litteratur, sagnet om den hellige gral, trubadurdiktning og legendene om de to som ikke kunne få hverandre. Fortellingene om kjærligheten i mange varianter overtok som nye tiltrengte myter. Innholdet besto i vesentlig grad i dyrking av kvinnen, ikke bare Guds mor, men også den kjødelige, virkelige kvinnen ble gjenoppdaget og tilbedt. Det var en stille kjærlighetsrevolusjon, et feminint opprør uten ansikt. Hekseprosessene kan virke som en reaksjon på dette, som de autoritære kreftenes halvkvalte pust, som en døendes hevn. Valborgsnatten innvarsler sommeren og livsgleden, de lyse og ustyrlige kjærlighetskrefter som de maktens menn som hadde gått i vranglås, ikke tålte.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no