Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. apr MYTOLOGIENS NARRER
2. apr CASANOVA
3. apr BILLEDSTRIDEN
4. apr EDITH SÖDERGRAN
5. apr MYTISKE OVERSVØMMELSER
6. apr THESEVS
7. apr KORSFESTELSENS PARADOKS
8. apr BUDDHAS FØDSELSDAG
9. apr RABELAIS
10. apr KAHLIL GIBRAN
11. apr FORTUNA
12. apr GAGARIN
13. apr SONGKRAN
14. apr SOMMERDAGEN
15. apr MYTEN TITANIC
16. apr MAGNUS ORKNØYJARL
17. apr CAVAFY
18. apr SYNDEBUKKEN
19. apr LORD BYRON
20. apr HITLER
21. apr ROMAS GRUNNLEGGELSE
22. apr DEN EVIGE JØDE
23. apr ST. GEORG OG DRAGEN
24. apr TROJANSK HEST
25. apr EVANGELISTEN MARKUS
26. apr HAMLET
27. apr CARLOS CASTANEDA
28. apr FLORA
29. apr KATARINA AV SIENA
30. apr VALBORGSNATT

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
KATARINA AV SIENA
Om Katarinas askese, oppofrelse, arbeid for de syke, visjoner og hengivelse til gudskjærligheten slik den kommer til uttrykk i verket Dialoger.
Murstensrøde Siena beliggende på tre høyder syd for Firenze var en gang finanssentrum. I 1347 ble Catarina di Giacomo di Benincasa født her, som det 24. av 25 barn av en ullfarger. Huset hun vokste opp i er bevart som en del av et større kompleks – ”Sankta Katarinas Helligdom”, med kapeller og en overbygd brønn fra 1500-tallet.

Kort tid etter at hun kom til verden, begynte Svartedauden å spre seg. Siena ble tungt rammet. Tiden var dyster, full av bønn og bot, døden nærværende. Som barn beundret Katarina de fromme og lekte eneboer i en krok. Seks år gammel fikk hun, skrev hun senere, en visjon av Kristus kledd i paveklær omgitt av tre disipler på en trone over en kirke. Året etter lovet hun Jomfru Maria at hun aldri skulle ha noen annen brudgom enn Jesus, som hun elsket av hele sin sjel. Som ungdom motsto hun hårdnakkede forsøk på giftermål. Da hun var 15, døde lillesøsteren, og da begynte hun en askese som varte livet ut; med langvarige bønner og en diett av grønnsaker, vann og brød. Tre år senere kom hun i kontakt med dominikanerkvinner som drev veldedighetsarbeid blant byens fattigste. En dag kjente hun Maria ta hennes hånd opp til Jesus, som satte en ring på hennes finger.

Etter dette kastet hun seg ut i pleie av leprasyke, døende av hungersnød og dødsdømte i fengsel. Hun ble kritisert for å gå usømmelig tynnkledd fordi hun hadde gitt kappen til en tigger. Hun samlet om seg unge og gamle, menn og kvinner, adelige og fattige, lærde og ulærde, fortalte dem om sine visjoner og forkynte. De kalte henne Mama, og tilhengerne hennes Caterinati. Det gikk rykter om mirakler. Så kraftfull ble bevegelsen at pavekirken ble urolig og ga tre dominikanere i spesialoppdrag å holde øye med henne. Raimund av Capua ble offisielt utnevnt til hennes skriftefar. Gjennom det oppnådde hun større anerkjennelse og mindre mistenksomhet. Hun utviklet evner til å megle, og ble kastet inn i det politiske spillet. Hun støttet en pavelig appell om et nytt korstog for å hindre stridigheter innen kirken. 1. april 1375 lå hun på kne i meditasjon i et kapell og opplevde den korsfestedes smerter så intenst at hun besvimte. Hun fikk fem sår som var synlig bare for henne selv. Det ble sagt at først på hennes døde legeme kunne alle se hennes stigma.

STIGMA, flertall stigmata, gresk for sårmerke, betegner Kristi korsfestelsessår på hender og føtter etter naglene, i siden etter spydet og i pannen etter tornekronen. Stigmata er et reelt fenomen som kan opptre uten annen påviselig grunn enn innlevelse i Jesu lidelse. Det kommer gjerne blod fra sårene, som vanligvis ikke lar seg helbrede medisinsk. Det første kjente mennesket med Jesu sårmerker var Frans av Assisi i 1224. Det fins rapporter om flere hundre stigmatiserte personer. Padre Pio fra Pietrelcina i Italia fikk sårmerker i september 1915, blødde tilsvarende en kopp blod hver dag i mesteparten av sitt voksne liv. Sårene forsvant først like før hans død. Han ble helgenkåret i 2002.

I 1309 hadde pavene flyttet til Avignon, og ble da av italienske myndigheter regnet for å være under fransk kontroll og utøvere av korrupsjon og maktmisbruk. Katarina dro til Avignon og oppfordret paven til å reise tilbake til Roma. Hun ble der til han reiste, 13. september 1376. Paven døde kort etter, og hans etterfølger viste seg så egenrådig at det ble valgt en motpave.

Katarina lærte seg å skrive. Skrivingen fikk mer varige resultater enn hennes politiske virksomhet. ”Dialogen” var ifølge skriftefaren diktert av den hellige ånd. Gud sier:

”Den guddommelige kjærlighet kan ikke tåle å dele plassen med noen jordisk kjærlighet, og du vil mangle fullkommenhet og overtre min kjærlighet i samme grad som du lar dennesidige ting avlede oppmerksomheten fra den.

Målet er å nå frem til det stadium hvor du får en brennende lyst og en uopphørlig søken etter den sjelens tilstand hvor du er så forenet med meg, og din vilje så likedannet med min fullkomne vilje at du aldri ønsker − ikke bare det onde, men heller ikke det gode som jeg ikke ønsker.”


Det ble rivalisering mellom Romas Urban og Avignons motpave. Katarina sto på Urbans side, sloss utrettelig for hele kirkens anerkjennelse av ham, bosatte seg i Roma men slet seg ut for en tapt sak. Menigheten hennes ble splittet. Hun valgte en siste, dødelig strategi: Å ofre seg selv for å påvirke Gud til å redde kirken. I januar 1380 sluttet hun å drikke vann, fikk sammenbrudd med kramper og visjoner av demoner som hånte henne fordi hun ikke hadde lyktes. 21. april fikk hun slag og ble lammet fra livet og ned. Åtte dager senere døde hun, 33 år gammel. Relikviene ble delt opp og spredt, en hånd er i Roma, en fot i Venezia et ribben i Firenze; knokler og hud i et engelsk kloster.

Katarinakonventet på Majorstua i Oslo, med klosterfellesskap, studenthjem og gjestehus, er oppkalt etter henne.

At hun er blitt Italias skytshelgen ved siden av Frans av Assisi skyldes nok at det bredde seg en forestilling om at det var hun som spilte den avgjørende rollen i å bringe pavedømmet ”hjem”. I en av hennes kjente avbildninger følger hun paven tilbake til Roma, hvilket hun aldri gjorde. Men av og til er det hva vi ønsker skal ha skjedd som skaper mytiske sannheter.
Sammen med fem andre helgener er hun også blitt utpekt til skytshelgen for Europa. Det skjedde i 1999, 646 år etter at hun lekte eneboer i en krok i ullfargerens barnerike hjem i Siena.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no