Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. apr MYTOLOGIENS NARRER
2. apr CASANOVA
3. apr BILLEDSTRIDEN
4. apr EDITH SÖDERGRAN
5. apr MYTISKE OVERSVØMMELSER
6. apr THESEVS
7. apr KORSFESTELSENS PARADOKS
8. apr BUDDHAS FØDSELSDAG
9. apr RABELAIS
10. apr KAHLIL GIBRAN
11. apr FORTUNA
12. apr GAGARIN
13. apr SONGKRAN
14. apr SOMMERDAGEN
15. apr MYTEN TITANIC
16. apr MAGNUS ORKNØYJARL
17. apr CAVAFY
18. apr SYNDEBUKKEN
19. apr LORD BYRON
20. apr HITLER
21. apr ROMAS GRUNNLEGGELSE
22. apr DEN EVIGE JØDE
23. apr ST. GEORG OG DRAGEN
24. apr TROJANSK HEST
25. apr EVANGELISTEN MARKUS
26. apr HAMLET
27. apr CARLOS CASTANEDA
28. apr FLORA
29. apr KATARINA AV SIENA
30. apr VALBORGSNATT

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
FLORA
Om den romerske blomsterfesten om våren og om Roseromanen fra fransk høymiddelalder. Paralleller til Flora i andre religioner.
Flora var romersk gudinne for vår og blomstring, og hadde en sterkt erotisk personlighet. Hennes domene var blomsterplanter, blomsterkranser, kornaks og vinranker. Det er sagt at hun var Vestavindens elskerinne, og at han ga henne en vakker hage. Den fem dager lange festen for henne begynte 28. april. Disse fem dagene pyntet alle seg med blomster og det berettes om hemningsløs løssluppenhet; kvinnene kunne finne på å gå rundt i gatene kun iført blomsterkrans i håret. Nakenheten ble forbudt på 200-tallet. Romerske prostituerte ble kalt Flora.

Blomster har naturlig nok til praktisk talt alle tider blitt oppfattet som symboler for livskraft, livsglede, kjødelig lyst og ungdommelig skjønnhet. Et helt spesielt utslag av dikting rundt blomstersymbolikk er Roseromanen fra fransk høymiddelalder. Grunntemaet er kjærlighet, og verket kom i en tid da kjærligheten så å si ble gjenoppdaget i den vestlige kultursfære. Dessuten er den så vidt vites eneste roman skrevet av to forfattere, og det med 40 års mellomrom! Guillaume de Lorris skrev første del, Jean de Meun skrev i sin fortsettelse fire ganger så mye. Dikteren befinner seg i kjærlighetens hage (Overs. Helge Nordahl):

Det var i mai, den skjønne måned,
i kjærlighetens glade tid,
da lykken fyller alle hjerter,
og alle busker, alle hekker,
står gjenfødte og prektig pyntet
i bristende og vårgrønt løv.
Ja, løvet springer ut i skogen
der alt var goldt i vintrens tid.

Romanen er konsekvent allegorisk. Slik males kvinneportrettet Gjerrighet:

Et billede så hesligt, stygt,
så utmagret, forvridd, forsultent
og syrlig-grønt som en agurk.
Hun var så blek, så farveløs
og liksom hensyknet i sott.
Hun virket nesten død av sult.

Dikteren finner sin rose, men hans skjønnhetslengsel holdes i tømme av maktens lover.

Jeg lengtet dit det blomstret rikest
og måtte dit, selv om man bød meg
all verdens fryd for å la være.
Da dette vanvidd fylte meg
- et vanvidd mange andre kjenner –
da gikk jeg hen til rosenhegnet.
Og vit at da jeg nærmet meg,
kom duften fra de ville roser
og fylte både sinn og sjel,
så jeg var nær henrykkelse.
Jeg hadde gjerne plukket én
og holdt den, duftende i hånden,
men fryktet at jeg ville bli
forvist og straffet om det skjedde.

Rosen og kjærligheten brøyter seg med slik litteratur ut av middelalderen og inn i en ny æra, der samfunnets og kirkens autoritet må vike for det individuelt skapende. Slik kom rosen til å bety skjønnhet, kjærlighet, frihet og skaperkraft. Gudinnen Flora hadde fortsatt stor betydning, selv om det var 1000 år siden hun var blitt dyrket ved sitt eget navn.

Flora er en bærende kraft i naturens vekst. Alt som vokser, blomstrer eller gir frukt er hennes domene. Det er hun som gjør at det gror, og hun bringer blomsten videre til frukt. Hun er den viktigste beskytter av hager og marker, vokter veksten mot skade, og passer på slik at alt modnes når det skal.

Kong Titus Tatius skal ha innført hennes kult mellom 700 og 800 år før Kristus.

Ovid forteller om Flora at hun er i besittelse av en magisk blomst som er slik at enhver kvinne som berører den, blir gravid. Himmeldronningen Juno ville ha barn, og rørte ved denne blomsten før hun fødte Mars. Det skjedde i måneden da våren begynner og de første blomstene viser seg, og måneden fikk dermed navnet mars etter krigsguden.

Floralia, lekene til Floras ære, begynte altså på dagens dato. Det var ofringer i templet, og templene og altrene var dekorert med blomster. De deltagende var kledd svært fargerikt, det var blomster overalt, om nettene var byen opplyst av fakler slik at festlighetene kunne pågå uopphørlig. Det var hesteløp og rituell jakt.

Det er blitt sagt at korsfarerne i sin tid tok med seg blomsterspråket fra Østen. I hvert fall ble det mote på det europeiske kontinentet etter Napoleonstiden at velstående borgere uttrykte seg gjennom blomsterarrangementer. Blomstene og blomsteroppsatsene skulle representere forskjellige tegn for hengiven kommunikasjon, og etter hvert overgikk man hverandre i å utvikle symbolikken i stadig mer intrikat retning. Det hele kom på mote igjen på slutten av 1800-tallet, og med en nostalgi fra forrige bølge. Gustav Wilhelm Gessmann ga i 1899 ut en veiledning som hadde som mål å ”gjenoppvekke minnet om denne tiltalende skikk, særlig med tanke på våre vakre damer.” Å gi bort en rød amaryllis betydde ”Jeg høyakter deg fra dypet av min sjel.” En hvit hyasint: ”Mitt hjerte trekkes til deg, bleke svermerske”. Men man kunne gi en løvemunn om man ville si: ”Ditt overmodige sinn kommer en dag til å slå bittert tilbake på deg selv.” Eller en valmue for å uttrykke: ”Ditt søvnige, flegmatiske temperament tillater ingen sterke bevegelser i ditt hjerte”. Det skulle en solid porsjon spesiell dannelse for å beherske såpass mange arter at man kunne gi til enhver anledning og tolke det man selv måtte få riktig. Det sies for øvrig at blomsten forglemmegei fikk sitt navn i denne perioden, med sin selvbekreftende besvergelse av et navn: Det eneste forblommende vi husker!

Dette kan i dag virke oppstyltet og latterlig. Men å gi bort en bukett røde roser er fremdeles en tungt meningsbærende handling. Selv om budskapet ikke kan dechiffreres fullt så nøyaktig som for 100 år siden, har Flora fortsatt en viss erotisk innflytelse.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no