Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. apr MYTOLOGIENS NARRER
2. apr CASANOVA
3. apr BILLEDSTRIDEN
4. apr EDITH SÖDERGRAN
5. apr MYTISKE OVERSVØMMELSER
6. apr THESEVS
7. apr KORSFESTELSENS PARADOKS
8. apr BUDDHAS FØDSELSDAG
9. apr RABELAIS
10. apr KAHLIL GIBRAN
11. apr FORTUNA
12. apr GAGARIN
13. apr SONGKRAN
14. apr SOMMERDAGEN
15. apr MYTEN TITANIC
16. apr MAGNUS ORKNØYJARL
17. apr CAVAFY
18. apr SYNDEBUKKEN
19. apr LORD BYRON
20. apr HITLER
21. apr ROMAS GRUNNLEGGELSE
22. apr DEN EVIGE JØDE
23. apr ST. GEORG OG DRAGEN
24. apr TROJANSK HEST
25. apr EVANGELISTEN MARKUS
26. apr HAMLET
27. apr CARLOS CASTANEDA
28. apr FLORA
29. apr KATARINA AV SIENA
30. apr VALBORGSNATT

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
EVANGELISTEN MARKUS
Om Markusevangeliets innhold døperen Johannes skjebne og teorien om Messiashemmeligheten. Legendene om Markus i Alexandria og hvordan hans legeme ble røvet av venezianere.
I begynnelsen av sitt evangelium siterer Markus profeten Jesaja:

En røst roper i ødemarken:
Rydd Herrens vei,
gjør hans stier rette!

Røsten er Johannes Døperens, tolker Markus. ”Ørkenen” står det i eldre oversettelser, ikke ”ødemarken”. Noen har ment at dette henspiller på Qumranklosteret. Kirbet Qumran er navnet på ruinene av en boplass på Dødehavets nordvestre bredd, halvannen mil syd for Jeriko. Det var mellom 100 f. Kr. Og 68 e. Kr. i to perioder tilholdsstedet til en jødisk sekt, esseere, konsekvente voktere av den rette lære mot besudlingen fra utlendinger og liberalere, kompromissløse overfor de som samarbeidet med den romerske okkupantmakten. Kan Jesus ha vært tilknyttet denne gruppen? Og kan det at han oppholdt seg i ørkenen være en omskriving for at han holdt til i klostret? At esseere ikke nevnes i Bibelen, beror muligvis på at det var livsfarlig å bli forbundet med dem.

Den eksentriske Johannes Døperen, som gikk kledd i en kappe av kamelhår og levde av gresshopper og honning, ble betraktet som så farlig av kongehuset at de myrdet ham. Var han knyttet til esseerbevegelsen som Jesu læremester og døper? Overalt i evangelielitteraturen finner vi formuleringer som kan gi spor til tolkninger av religionshistoriens største hemmelighet: Hvem var Jesus? Egentlig?

Markusevangeliet forteller om Jesu omfattende virksomhet i Galilea under overskriften ”Tiden er inne og Guds rike er nær, omvend dere og tro på evangeliet!” Han rekrutterer disipler, preker og helbreder en spedalsk, gjør undere, krangler med fariseerne, peker på at kong David i et nødstilfelle spiste de hellige skuebrødene, for sabbaten er til for menneskenes skyld. Han holder til utenfor byene, i perifere områder. Men folk kommer til ham fra alle kanter. Religiøse ledere motarbeider ham.

En gang kommer hans mor og søsken på besøk til ham under virksomheten, han henviser til sine disipler og sier at de er hans familie. I sjette kapittel står det om døperen Johannes’ skjebne. Herodes’ ekssvoger Herodias ønsker ham død. På sin fødselsdag holder Herodes et festmåltid. Herodias’ datter danser for selskapet. Herodes blir betatt og sier hun skal ønske seg hva hun vil. Hennes mor hvisker til henne at hun skal be om Johannes’ hode på et fat. Døperen hentes i fengslet, halshugges umiddelbart, hvorpå hans hode blir servert danserinnen.

Men den nye mesteren er allerede i gang med å fortsette der Johannes slapp. Han metter fem tusen med fem brød og to små fisker, går på vannet og krever alt:

”Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det. Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? ”

Jesus drar inn i Jerusalem i triumf, renser templet og kommer i åpen konflikt med yppersteprestene og de skriftlærde. Han sier om en rik mann som har overholdt alle bud at han også må selge alt han har, og holder en tale til disiplene om de siste tider. Til slutt følger vi de dramatiske begivenhetene rundt rettssaken, korsfestelsen og oppstandelsen.

I 1901 ga den tyske forskeren William Wrede ut boken ”Messiashemmeligheten i evangeliene”. Han legger vekt på at særlig Markusevangeliet fremholder at Jesus stadig skjuler sitt sanne vesen, og påbyr disiplene å gjøre det samme.

”Og dere,” spurte han, ”hvem sier dere at jeg er?” Da svarte Peter: ”Du er Messias.” Men han forbød dem strengt å snakke om ham til noen.”

Wredes tese er at Jesus ikke utga seg for å være Messias, og heller ikke av sin samtid ble sett på som Messias, men at dette er en senere fortolkning av dem som redigerte evangeliene. Evangeliets eldste håndskrift slutter med at Maria Magdalena, Maria, Jakobs mor og Salome kjøper velluktende oljer for å salve Jesu legeme. Men de finner graven tom. Først på firehundretallet ble avsnittene om oppstandelsen, misjonsbefalingen og himmelfarten lagt til.

Enda senere ble legenden om evangelisten Markus lagt til. Den forteller at han var Peters medarbeider, og under kristendomsforfølgelsene ble bedt om å skrive ned hans forkynnelse for ettertiden. Slik oppsto evangeliet. Markus dro senere til Alexandria og ble den første biskop der. På Neros befaling skal han ha blitt dradd fra alteret og slept med et tau om halsen til han døde. Men da de ville brenne ham, kom et uvær og slukket flammene. De kristne kunne dermed gi ham en begravelse og ta vare på hans relikvier, som imidlertid ble røvet av to kjøpmenn fra Venezia i 828, fordi de ikke skulle skjendes av fremstormende muslimer. De gjemte knoklene i en kurv under noe svinekjøtt, som de visste muslimene ikke ville røre, hvorpå de brakte det til en fornøyd doge som straks beordret bygging av Markus-kirken. På 1960-tallet ble deler av relikviene levert tilbake til Egypt, og er nå fordelt på Kairo, Alexandria og Venezia. Markus’ symbol, en løve med vinger, har også blitt Venezias symbol. Evangelistens minnedag er 25. april.

Fortellingen mangler fullstendig historisk belegg men har legitimert det venetianske dogeveldet gjennom mange hundre år, og slik likevel på ett plan blitt sann. Hvorvidt Jesus var esseer med tilhold i Qumran-klostret eller om hans Messiaserklæring bare noe som er tilføyd i ettertid, er derimot spekulasjoner gjort av mennesker uten makt. Derfor lyder de tvilsomme, uansett om de måtte ha noe for seg.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no