Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. apr MYTOLOGIENS NARRER
2. apr CASANOVA
3. apr BILLEDSTRIDEN
4. apr EDITH SÖDERGRAN
5. apr MYTISKE OVERSVØMMELSER
6. apr THESEVS
7. apr KORSFESTELSENS PARADOKS
8. apr BUDDHAS FØDSELSDAG
9. apr RABELAIS
10. apr KAHLIL GIBRAN
11. apr FORTUNA
12. apr GAGARIN
13. apr SONGKRAN
14. apr SOMMERDAGEN
15. apr MYTEN TITANIC
16. apr MAGNUS ORKNØYJARL
17. apr CAVAFY
18. apr SYNDEBUKKEN
19. apr LORD BYRON
20. apr HITLER
21. apr ROMAS GRUNNLEGGELSE
22. apr DEN EVIGE JØDE
23. apr ST. GEORG OG DRAGEN
24. apr TROJANSK HEST
25. apr EVANGELISTEN MARKUS
26. apr HAMLET
27. apr CARLOS CASTANEDA
28. apr FLORA
29. apr KATARINA AV SIENA
30. apr VALBORGSNATT

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
TROJANSK HEST
Om den mytiske bakgrunnen for trojanerkrigen, krigens gang, legenden om trehesten og betegnelsen trojansk hest.
Det trojanerne ikke visste, var at den unge grekeren de hadde tatt vare på var Sinon, en notorisk løgner. Han var utplassert av den greske hæren for å sette i verk krigshistoriens største bløff. Om natten, i ly av mørket og til bråket fra festlighetene, snek han seg oppover til den enorme treskulpturen, fomlet til han fant luken og åpnet den.

Ifølge tradisjonen skjedde dette 24.april 1184 år før Kristi fødsel. Fortellingen er en enkeltepisode fra sagnkretsen rundt trojanerkrigen. Krigen kjenner vi best fra Homers Iliaden. Episoden med hesten er imidlertid nevnt i Odysseen og grundigere i Vergils Aeneiden, bok II.

Bakgrunnen for krigen var en guddommelig skjønnhetskonkurranse. Prins Paris, sønn av Priam, konge av Troja, ble pekt ut av gudene til å avgjøre hvem som var den vakreste av krigsgudinnen Athene, himmeldronningen Hera og kjærlighetsgudinnen Afrodite. Gudinnene bestakk ham åpenlyst, Hera ville gjøre ham til verdens rikeste mann om hun vant, Athene til den klokeste; og Afrodite hvisket ham i øret at det fantes en Helena av Sparta som gikk for å være verdens vakreste kvinne, som han kunne få om han ville. Og han måtte ikke bry seg om at hun allerede var gift, den slags lar seg ordne. Om han bare ville velge Afrodite til den seirende. Han valgte Afrodite.

Hera og Athene planla hevn. De ville ødelegge Paris, som hadde dømt i deres disfavør, men også Troja og folket han hørte til. Den glade vinner Afrodite sørget for at han som trojansk prins kom seg på diplomatisk besøk til Sparta. Noen sier at han bortførte Helena med makt, andre at hun fulgte med frivillig. Men i alle tilfelle tok han med seg verdens skjønneste kvinne hjem. Dermed blir det verdenskrig, og det på grunn av en missekonkurranse. Det er derfor alle misser i all ettertid er tynget av skyldfølelse og føler seg forpliktet til desperat å snakke om fred i verden.

Krigen starter med at de greske kongene vedtar å danne et forbund, angripe Troja og befri Helena. De samler sine skip og seiler av gårde. Felttoget blir langvarig, i lang tid mislykket, og kompliseres med uventede vanskeligheter og påfølgende intriger de allierte imellom. Da Homer starter sin beretning, har krigen pågått i ti år. Vi følger invasjonshærens ferd mot Troja (eller Ilium, lysets by, derav navnet på verket). Deres felles kommandør, Agamemnon, er en vaklevoren mann, og står stadig steilt imot Akillevs, den største og sinteste av krigere. Det blir vindstille og flåten kommer seg ikke videre. Gudene ber Agamemnon å ofre sin førstefødte datter, ellers vil grekerne aldri mer få vind i seilene. Det blir en grusom konflikt, både i Agamemnon, i hæren og i Agamemnons familie. Ikke mindre enn fem klassiske greske dramaer handler om akkurat dette (MK 28. September).

Krigen kommer etter hvert i gang og den blir blodig. Det er guder på begge sider av fronten. Zevs er lojal mot trojanerne, Ares og Afrodite også. Athene og Hera, Hermes, Hefaistos og Poseidon slåss med grekerne. Krigen fortsetter.

Krigeren Odyssevs la en plan. Av trær bygde de en hest av tre så stor at den kunne romme hundre mann. En flokk spesialtrente krigere steg inn i den. Alle de andre grekerne gikk ombord på skipene sine og lot som om de bega seg på hjemreise. Men de seilte bare til de var ute av syne og gjemte seg bak de nærmeste øyene.

Trojanerne så angrepsmakten langsomt forsvinne. Kunne dette være sant, og hva betydde hesten? Det ble oppstuss nede i sivet, der noen soldater fant en skremt gresk gutt som hadde gjemt seg. Han het Sinon, og sa at han hadde vært i Oddyssevs’ følge, men flyktet. Han fortalte også at trehesten var et offer til Athene, og at grekerne hadde bygd den så diger fordi det skulle være umulig å få den inn i Troja. De ville hindre at trojanerne fikk gudinnens beskyttelse.

Trojanerne jublet og diskuterte hvordan de skulle få hesten inn. Presten Laokoon ble stemningsdemper ved å påpeke at det var stor risiko for at fienden ikke hadde dradd sin vei, at det kunne være noe lureri med hesten og foreslo for sikkerhets skyld å brenne den opp. Men gudene hadde bestemt seg for at Troja skulle falle, og sendte nå to slanger opp av havet, de kveilet seg rundt Laokoon og drepte både han og sønnene hans. Forferdede tislkuere tolket dette som gudenes straff fordi Laokoon hadde båret mistanke til trehesten.

Det var umulig å få den gjennom portene, så noe av bymuren måtte rives. Jublende trakk de den opp til Athenetemplet. Kvelden kom med storslått feiring. Krigstrette kastet de våpnene og spiste, drakk, danset og sang. Elskende omfavnet hverandre og sørgende gråt ut på sine venners skuldre. Alle ble drukne, mette og trette.

DA var det Sinon smøg seg til den store trehesten ved templet og åpnet den skjulte luken i bunnen. Hundre greske krigere løp ut med sverd og brennende fakler, tente på hvert hus, og flammene og røyken fra bybrannen ble et signal til grekerne på skipene om å vende tilbake. Snart stormet resten av hæren gjennom hullet i bymuren. Hver mann, hvert guttebarn, selv spedbarn, ble drept; hver eneste kvinne tatt til slave, alle rikdommer plyndret, og Troja brent til jorden.

En ”trojaner” betegner i dag en type datavirus som bereder grunnen for andre elektroniske inntrengere. ”Trojansk hest” betyr også fremdeles en femtekolonne eller en hemmelig styrke som listes inn på motstanderens område i virkelig krig.

I beretningen om den trojanske hesten blir det ikke lagt skjul på at det er et lykketreff av en krigslist som forandrer skjebnen til hele folkeslag i lange tider. Sofokles:

Akk, støvets slekt har trange kår. Et skyggestreif
gjør lys til mørke, og i motgang blir vi glemt
så lett som skrift blir slettet ut av vætet svamp.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no