Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. apr MYTOLOGIENS NARRER
2. apr CASANOVA
3. apr BILLEDSTRIDEN
4. apr EDITH SÖDERGRAN
5. apr MYTISKE OVERSVØMMELSER
6. apr THESEVS
7. apr KORSFESTELSENS PARADOKS
8. apr BUDDHAS FØDSELSDAG
9. apr RABELAIS
10. apr KAHLIL GIBRAN
11. apr FORTUNA
12. apr GAGARIN
13. apr SONGKRAN
14. apr SOMMERDAGEN
15. apr MYTEN TITANIC
16. apr MAGNUS ORKNØYJARL
17. apr CAVAFY
18. apr SYNDEBUKKEN
19. apr LORD BYRON
20. apr HITLER
21. apr ROMAS GRUNNLEGGELSE
22. apr DEN EVIGE JØDE
23. apr ST. GEORG OG DRAGEN
24. apr TROJANSK HEST
25. apr EVANGELISTEN MARKUS
26. apr HAMLET
27. apr CARLOS CASTANEDA
28. apr FLORA
29. apr KATARINA AV SIENA
30. apr VALBORGSNATT

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
ST. GEORG OG DRAGEN
Den gylne legende om Georg og dragen fra 1200-tallet. Om dragenes opprinnelse og symbolbetydning i øst og vest.
”Der kommer den dystre drage flygende, glinsende, nede fra Nefjellene; med lik i fjærene, flyr over vollene, Nidhogg.”

Slik står det i Voluspås siste vers (Gro Steinslands gjengivelse). Det dreier seg om dragen, inkarnasjonen av ildsprutende ondskap, verdens mest utbredte fabeldyr. Hvorfor er vi så opptatt av dragen og hvorfor blir vi aldri kvitt den?

23. april feirer vi Georg, dragedreperen. Denne hellige kjempen er Englands og Georgias nasjonalhelgen, skytshelgen for Venezia, Portugal, Hellas, Russland, bueskyttere, våpensmeder og guttespeidere − og kan påkalles mot hudsykdommer og krigsfare. Mange kirker bærer hans navn, spesielt i det kristne øst, de fleste på Hellas-besøk har minst én gang forholdt seg til et gudshus eller et område som heter Agios Georgios. I Norge har vi St. Jørgens hospital og i Sverige heter han Göran.

Den tidlige Georg-kultens sentrum lå i Diospolis i Palestina, der en historisk Georg muligens led martyrdøden rundt år 300, men det fins en lignende Georg-kult noe tidligere i Tyrkia. Som med så mange andre tidlige helgener løser de historiske sporene seg opp. Men gjennom samlingen Den Gylne Legende fra 1200-tallet ble fortellingen om Georg mektig populær. Det dreier seg om en ridder – og om en drage.

Georg var en kristen soldat fra Kappadokia. En dag kom han ridende byen Sylene. Der levde en drage som plaget og skapte frykt hos alle som bodde der. Folk hadde av og til samlet seg for å angripe og drepe den, men hver gang pustet den ild − og de ble skremt på flukt. For å hindre at den kom nærmere, næret de den daglig med to lam, men da det ble knapphet på sauer, måtte de ty til et menneskelig offer, valgt ut av folkemengden, og nå var det kongens egen datter som skulle bli dragemat. Piken sto frem kledd som en brud for å møte sin skjebne. Da kom Sankt Georg, angrep dragen og gjennomboret den med sin lanse. Deretter lånte han jomfruens belte, festet det rundt uhyrets hals og lot prinsessen dra det erobrede monstret inn i byen. Uhyret fulgte henne som et tamt dyr. Folket var redde, men Sankt Georg sa at om de bare trodde på Jesus Kristus og lot seg døpe, skulle han drepe dragen. I alt femten tusen menn lot seg døpe, foruten kvinner og barn. Fire oksekjerrer dro det døde monstret langt fra byen. Kongen ga store skatter til Sankt Georg, som igjen ga det til de fattige. Men før dragedreperen forlot byen, forlangte han at kongen skulle avlegge fire løfter: Å vedlikeholde kirkene, ære prestene, selv å gå til gudstjeneste − og vise medlidenhet med de fattige. Og slik ble det.

Georg får her en heros dimensjon, lik Thesevs som tok livet av Minotauren (MK 6. april). Engelske korsfarere oppdaget Georgs store popularitet i øst og adopterte ham som Englands skytshelgen. ”By George” går fortsatt som mild banning. Det finnes Georgkirker i Roma, Konstantinopel, Venezia og Verona. St. Georgs fane, rødt kors på hvit bunn, er motiv i Englands flagg og inngår som Englands del i Union Jack, flagget for Storbritannia. Symbolet er utbredt og regnes også som et generelt kristent banner.

Men hvorfor så mye styr med denne dragen?

Drageekspert Torfinn Ørmen (”Drager,” 2005) refererer at europeiske fortellertradisjoner tilknyttet drager kan kategoriseres i tre grupper: De nordlige er griske på gull, de sørlige på jomfruer og de mellomeuropeiske på mat. Tradisjonene har etter hvert blandet seg.

I boken ”An Instinct for Dragons” hevder David E. Jones at dragen er en sammensmeltning av slange, ørn og leopard, for dette var våre forfedres verste fiender. Når disse dyrene ikke lenger var overhengende konkrete trusler, smeltet de sammen til fabeldyret som har blitt vår arketypiske fiende.

Joseph Campbell sier: Den vestlige dragen er et symbol på grådigheten, på det ødeleggende begjæret etter rikdom og makt. Slikt forstått blir det mening i at heroer bruker så mye krefter på dem. Skal individet og samfunnet leve fullverdig liv, må indre monstre bekjempes, monstre som lokker oss til å tro at det gode liv handler om å tjene mest mulig penger, oppnå mest mulig velferd, utøve mest mulig makt, leve konsumorientert og for de kortvarige, overfladiske nytelser. Dette er monstre i slekt med de Buddha sloss med under Bodhitreet og Johannes beskriver i Åpenbaringen. De er de mest seiglivede av fiender.

I Kina fortelles om fire drager i havet. En dag oppdager de land, og mennesker som jamrer seg over tørken. Dragene bestemmer seg for å hjelpe, oppsøker Jadekeiseren i himmelen. Denne lover regn, men holder ikke løftet. Da bestemmer dragene seg for å gripe inn selv, blåser vann fra havet til skyer og regn. Kornet vokser og menneskene danser. Herskeren straffer dragene og får dem stengt inne under fjellet. Da skaper de seg om til elver og renner ut for å hjelpe menneskene på den måten, og dette er opphavet til de fire store elvene i Kina.

Dette er helt andre typer drager, de representerer ikke det destruktive begjæret, men urkraften, skaperkraften, livskraften, det som ikke kan underkues, som er sterkere enn den herskende orden og som uansett finner utløp. Disse dragene skal vi ikke bekjempe, men finne frem til og alliere oss med.

Men de andre, vestens drager, er det alle menneskers lodd å føre kamp mot. Dagens fortelling sto sterkt i høymiddelalderen, da både kirken og folkloren var på jakt etter mytiske bilder for en ny tid. Georg personifiserte det kristne ridderideal. Ridderne var også kirkens menn, men kunne bevege seg i landskap, landsbyer og sumper, dit den tradisjonelle geistligheten ikke nådde eller slapp til.

Da kirken gikk av sporet og flyttet sin arena til den ytre verden for å slåss mot kjettere, muslimer og annerledes tenkende, førte ridderfortellingene den tilbake dit den hørte hjemme, til en kamp mot dragene i menneskesinnet.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no