Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. apr MYTOLOGIENS NARRER
2. apr CASANOVA
3. apr BILLEDSTRIDEN
4. apr EDITH SÖDERGRAN
5. apr MYTISKE OVERSVØMMELSER
6. apr THESEVS
7. apr KORSFESTELSENS PARADOKS
8. apr BUDDHAS FØDSELSDAG
9. apr RABELAIS
10. apr KAHLIL GIBRAN
11. apr FORTUNA
12. apr GAGARIN
13. apr SONGKRAN
14. apr SOMMERDAGEN
15. apr MYTEN TITANIC
16. apr MAGNUS ORKNØYJARL
17. apr CAVAFY
18. apr SYNDEBUKKEN
19. apr LORD BYRON
20. apr HITLER
21. apr ROMAS GRUNNLEGGELSE
22. apr DEN EVIGE JØDE
23. apr ST. GEORG OG DRAGEN
24. apr TROJANSK HEST
25. apr EVANGELISTEN MARKUS
26. apr HAMLET
27. apr CARLOS CASTANEDA
28. apr FLORA
29. apr KATARINA AV SIENA
30. apr VALBORGSNATT

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
ROMAS GRUNNLEGGELSE
Legenden om Romas grunnleggelse ifølge Titus Livius beretning. Romulus og Remus og ulvinnen som oppdro dem. Romas utvikling.
Titus Livius ble født i Padova i år 59 før Kristus. Av hans livsverk om Romas historie, ”Ab urbe condita” (Fra byens tilblivelse av), er en snau fjerdedel bevart, blant annet selve grunnleggelsen av byen, som etter tradisjonen skjedde 21. april år 753 f.Kr.

Livius bygger på eldre historikeres verker. Som andre romerske fortellere har han god tid og mange innskutte bisetninger, der han slentrer mellom rykter, objektivitet, ukritisk omgang med kilder og sin egen mening. Det kan være både en prøvelse og en fornøyelse å lese den slags. Livius er en god forteller og speiler sin tidsånd. Og han har gitt oss den offisielt godkjente myten om hvordan Roma ble til. Vi går inn i fortellingen der Amulius har fordrevet sin bror Numitor og blitt konge, og sørget for, tror han, at brordatteren for alltid skal forbli barnløs. Men nei.

Vestalinnen Rea Silvia ble voldtatt og fødte tvillinger, og navnga krigsguden Mars som faren, enten fordi hun trodde han var det, eller fordi forseelsen blir mer anstendig når den er forvoldt av en gud. Rea Silvia ble lagt i lenker og satt i fengsel, og kongen befalte at guttene skulle bli satt ut i rennende vann.

Elven Tiber var på dette tidspunktet gått over sine bredder, og man fikk derfor ikke adgang til den ved dens egentlige løp. De som brakte spedbarna, forventet imidlertid at disse ville drukne selv om de satte dem ut ved et stilleflytende område. Da det grunne vannet skjøv den flytende kurven guttene var lagt i på tørt land, ble en tørst ulvinne fra fjellene oppmerksom på barnas klynking og bydde frem pattene sine. Tilsynsmannen for det kongelige kveget fant ulvinnen mens hun slikket guttene med tungen. Han brakte dem da til sin hustru for at de skulle bli oppfostret av henne. Det finnes imidlertid noen som hevder at det var hustruen som ble kalt ulvinnen, fordi hun prostituerte seg, og at det muligens er opphavet til sagnet.

Da guttene nådde voksen alder, flakket de omkring og drev jakt, uten å forsømme sitt arbeid med kveget. De hentet styrke fra dette, så de nå ikke bare kunne stå imot ville dyr, men også gå til angrep på røvere. De fordelte røvergodset blant gjeterne. Røverne hevnet seg og det kom til kamp. Røverne anklaget brødrene for å ha forgrepet seg på kongebrorens eiendom og overlot dem til kong Numitor for å bli straffet. Men denne så at de var tvillinger og skjønte hvem de var. De tok da livet av Numitors bror og rival, hilste bestefaren som konge og ble godkjent av folket.

Romulus og Remus ble nå grepet av et ønske om å grunnlegge en by der de var blitt satt ut og oppfostret. Ettersom de to var tvillinger, og ingen kunne gjøre krav på å være den eldste, tok Romulus Palatinerhøyden og Remus Aventinerhøyden som iakttagelsesområder for fuglevarsler, for at gudene ved hjelp av tegn skulle velge ut hvem som skulle gi navn til byen og styre den. Remus fikk det første tegnet, seks gribber. Men det dobbelte antallet fugler viste seg for Romulus. Begge var dermed utpekt. Hver av dem ble hyllet som konge av sine tilhengere, og det oppsto munnhuggeri som endte med drap. Blant de som falt var Remus. På denne måten vant Romulus makten alene. Byen som ble grunnlagt fikk navn fra grunnleggeren.

Barn som blir satt ut for å dø, men funnet igjen av dyr eller vesener som tilhører jorden eller skjebnen og dermed er i stand til å se langt, går igjen i mytologien.

Sagnet om ulvemoren som fostret tvillingene som grunnla Roma, viser oss romernes påvirkning fra etruskerne, som hadde et nært forhold til ulven. Den kapitolske ulvinne, en skulptur fra 400-tallet som illustrerer sagnet, er etruskisk. Etruskerne, trolig innvandrere fra Asia, kontrollerte tidlig mesteparten av det sentrale Italia, deriblant Roma. To av de første romerske kongene var (etter legenden) etruskere ved navn Tarquinius, etter Tarquinia, ett av etruskernes store byer. Ved Tiberens sørlige bredd holdt latinerne, et gammelt folk fra Campania, til. Romulus og hans stamme var latinere.

Romas beliggenhet ble bestemt av nødvendigheten av å ha et bolverk mot fiendtlige stammer. Tre mil fra Tiberens munning kan man vasse over elva, og på to av høydene akkurat her var det tidlig landsbyer. Strøket mellom landsbyene, den gang sumpområde, ble nå alminnelig ferdselssted og møteplass, Forum.

På 200-tallet før Kristus ble Roma den dominerende makt i det vestlige Middelhav. 100 år senere konsoliderte bystaten sin stilling i vest, og fikk samtidig gradvis kontroll over store deler av den hellenistiske verden. Gallia, Lilleasia, Syria, Palestina og Egypt ble deler av Romerriket. På Livius’ tid skal byen ha hatt 1.2 millioner innbyggere. 150 år senere kontrollerte romerne hele Middelhavet samt et område som strakte seg fra Irskesjøen til Persiabukta og inkluderte det nåværende Irak. Senere vokste Romerriket seg enda større, før det begynte å falle fra hverandre igjen.

I godt over 90 % av menneskehetens historie har vi livnært oss på jakt, fiske og sanking. I hele denne perioden sto dyret sentralt i mytologien. Dyreham og dyremasker ble dyrket i fortellinger og riter. Ulven har vært fryktinngytende og mektig i store deler av Europa mye lenger enn de greske og romerske gudene og alle deres mektige forløpere. Ulven har derfor en stor plass i folketro, eventyr og forestillingsverdenen i sin alminnelighet, og romerne trodde at hvis de så ulv før et viktig slag, var det et godt tegn. Når en ulvinne spiller en så viktig rolle i sagnet om Romas grunnleggelse, har det å gjøre med at Romulus og Remus ikke bare er romerske sagnhelter, men også menneskehetens. Og Roma skulle for en periode bli hele verdens sentrum, så viktig at ikke bare gudene, men også en ulvinne fra den ville og ukjente fortiden måtte til for å styre skjebnen i riktig retning.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no