Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. apr MYTOLOGIENS NARRER
2. apr CASANOVA
3. apr BILLEDSTRIDEN
4. apr EDITH SÖDERGRAN
5. apr MYTISKE OVERSVØMMELSER
6. apr THESEVS
7. apr KORSFESTELSENS PARADOKS
8. apr BUDDHAS FØDSELSDAG
9. apr RABELAIS
10. apr KAHLIL GIBRAN
11. apr FORTUNA
12. apr GAGARIN
13. apr SONGKRAN
14. apr SOMMERDAGEN
15. apr MYTEN TITANIC
16. apr MAGNUS ORKNØYJARL
17. apr CAVAFY
18. apr SYNDEBUKKEN
19. apr LORD BYRON
20. apr HITLER
21. apr ROMAS GRUNNLEGGELSE
22. apr DEN EVIGE JØDE
23. apr ST. GEORG OG DRAGEN
24. apr TROJANSK HEST
25. apr EVANGELISTEN MARKUS
26. apr HAMLET
27. apr CARLOS CASTANEDA
28. apr FLORA
29. apr KATARINA AV SIENA
30. apr VALBORGSNATT

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
SYNDEBUKKEN
Om det greske offerritualet til Apollon og Artemis ære, den jødiske tradisjonen med syndebukken og trollmannens medisin.
Ofrene ble ført ut av byen til havet mens en spesiell melodi ble spilt på fløyte. Folk kastet fikener og aprikoser på dem og de fikk ost og kaker og frukt i hendene for å spise. Den ene av de to bar en krans av mørke fikener rundt halsen, den andre en krans av lyse, og når de kom dit hvor de skulle dø, ble de slått med stokker. Til slutt ble de brent på et bål av villfikentre, og asken deres ble kastet i havet og spredd for vindene. Andre steder ble de kastet levende i sjøen.

18. april feiret grekerne ”thargelia,” en dag for renselse og for å ære gudene Artemis og Apollon. Seremonien for selve renselsen bygde på eldgamle skikker. På denne dagen ble to mennesker ofret, en på vegne av hvert kjønn.

Offeret blir kalt ”Pharmakos,” syndebukk, som også kan bety trollmann, han som lager pharmakon, medisin. Det fortelles for øvrig om en etter hvert mer sivilisert seremoni, der man laget et menneskelignende offer av strå, som på den måten erstattet syndebukken av kjøtt og blod og forårsaket at ordet stråmann gikk inn i språket som stedfortreder.

Det er usikkert om thargelia var en årlig foreteelse, enkelte mener at riten kun ble utført når man sto overfor alvorlige trusler som krig og pest. Noen kilder forteller at ofrene ble valgt ut blant dødsdømte fanger, andre at man tok de to styggeste innbyggerne. Fra kolonien Marseilles berettes at en mann fra de lavere klasser kunne tilby seg å være syndebukk. Et helt år fikk han da leve i luksus på det offentliges bekostning. Til slutt ble han kledd i hellige klær, dekket med grener og ledet gjennom byen til bønner om at hele folkets ondskap måtte hoppe over på ham. Det siste han hørte i denne verden før han ble stenet til døde, var syndebukkens rituelle sang spilt på fløyte.

Renselsesseremonien skal ta bort statens og folkets skyld, og blidgjøre gudene slik at det blir mindre risiko for straffereaksjoner som dårlige avlinger, sykdom og naturkatastrofer.

Men hvorfor het det syndebukk?

I 3. Mosebok står det at loven påla israelittene å bringe to bukker til ypperstepresten på forsoningsdagen. Den ene bukken skulle ofres til Herren, den andre skulle ypperstepresten legge sin hånd på og be om forlatelse for israelittenes misgjerninger, hvorpå den skulle jages ut i ørkenen til demonene. Da romerne overtok syndebukkseremonien fra grekerne, som altså hadde sin parallell, kanskje sitt opphav, hos hebreerne, brukte de som ofre handikappede eller dverger.

Så til et annet hebraisk ritual. I påsken var det tradisjon å slakte et lam. I Jesaias 53. kapittel står det:

Vi fór alle vill som sauer,
vi vendte oss hver vår vei.
Men skylden som vi alle hadde,
lot Herren ramme ham.
Han ble mishandlet, men bar det ydmykt;
han åpnet ikke sin munn,
lik lammet som føres bort for å slaktes,
lik sauen som tier når den klippes.

Dete blir senere ble tolket som en visjon om Jesus Kristus. ”Han” blir sammenlignet med uskyldslammet som skal ofres. I Det nye testamentets billedverden er Jesus også den gode hyrden som gjeter bortkomne lam. Kristendommen utvikler mystikk rundt påskemåltidet, det er ikke påskelammet som skal slaktes, det er ham, Guds lam, på vegne av oss alle. Det er derfor to symbolverdener som går sammen når døperen Johannes sier om Jesus at han er ”Guds lam, som bærer all verdens synd”: Lammet og syndebukken i samme enhet. Jesus på korset skulle erstatte både offerlammet og bukken som ble jaget ut i ørkenen med våre synder til ørkendemonen der syndene hørte hjemme. Og den som ga seg selv til Jesus, kunne nå, ifølge Paulus, og andre senere kristne, være fri for synd, for han tok dem på seg, han gjorde syndebukken overflødig, for han var den selv, likesom han var det uskyldige guddommelige lammet.

Men som kjent ble vi ikke kvitt syndebukken for det, og ikke syndene heller.
Ordet syndebukk har gått inn i språket og brukes om en som alene må lide for feil som er begått av flere. Det blir sagt at jødene var syndebukker i trettiårenes Tyskland, fikk skylden for alt som var galt. Renselsesritualet fikk en bokstavelig og brutal form.

Den greske renselsesdagen sto i Apollons og Artemis’ tegn. Artemis har røtter tilbake til hulesamfunnet. Av og til opptrer hun som due eller hunn-bjørn. Hun var jomfrugudinne, og blir også identifisert med månen, den aller fremste attributten til tidligere tiders store modergudinne. Det har temmelig sikkert også funnet sted tradisjonelle menneskeofringer til Artemis’ forløpere. Apollon ble fremtidens og utviklingens gud, men de kreftene han tok makten over, hørte hjemme i bronsealderens Hellas. Han trengte pythiske prestinner til sitt orakel. Dette markerer et tidsskifte: Månens og mørkets kvinnelige guddommer og prestinner må vike plassen for det maskuline, det klare og det utviklingsrettede.

Men gammel tankegang fulgte med. Syndebukken skulle lege samfunnssårene. Trollmannens pharmakon var medisin, syndebukken, pharmakos, var selv medisin. Grekerne ville, som vi, gjerne være moderne og siviliserte og på parti med fremtiden, men på forunderlig vis holdt noen gamle skikker stand. Vi synger salmer om korsfestelsen, i bystaten Athen kunne man fortsatt, en gang iblant, høre syndebukkens sang.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no