Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. apr MYTOLOGIENS NARRER
2. apr CASANOVA
3. apr BILLEDSTRIDEN
4. apr EDITH SÖDERGRAN
5. apr MYTISKE OVERSVØMMELSER
6. apr THESEVS
7. apr KORSFESTELSENS PARADOKS
8. apr BUDDHAS FØDSELSDAG
9. apr RABELAIS
10. apr KAHLIL GIBRAN
11. apr FORTUNA
12. apr GAGARIN
13. apr SONGKRAN
14. apr SOMMERDAGEN
15. apr MYTEN TITANIC
16. apr MAGNUS ORKNØYJARL
17. apr CAVAFY
18. apr SYNDEBUKKEN
19. apr LORD BYRON
20. apr HITLER
21. apr ROMAS GRUNNLEGGELSE
22. apr DEN EVIGE JØDE
23. apr ST. GEORG OG DRAGEN
24. apr TROJANSK HEST
25. apr EVANGELISTEN MARKUS
26. apr HAMLET
27. apr CARLOS CASTANEDA
28. apr FLORA
29. apr KATARINA AV SIENA
30. apr VALBORGSNATT

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
CAVAFY
Om dikteren Cavafy fra Alexandria, hans forhold til erotikk og antikkens politikk og modernisering av mytiske bilder.
Når du setter ut på din reise til Ithaka,
be at din ferd blir lang,
full av eventyr, full av kunnskap
Når det gjelder Laistrogynene og Kyklopene
og rasende Poseidon; ikke vær redd,
for den slags vil du aldri møte
på reisen hvis du ikke sørger for det selv,
hvis du lar de gode tankene strømme gjennom deg.
Laistrogynene og Kyklopene
og rasende Poseidon vil du aldri møte
hvis du ikke drar dem med deg i din sjel,
hvis ikke din sjel viser dem frem for deg.

Slik begynner Constantine Cavafys (staves også Konstantinos Kavafis) berømte dikt ”Ithaka.” Bakgrunnsbildet er krigshelten Odyssevs som skal hjem til sin øy. Monstrene og den rasende havguden hindrer ham. Cavafy ser våre egne liv som en reise, lik Odyssevs’ reise. Og det er den, reisen, som er målet:

Be at din reise blir lang,
at de sommermorgener må bli mange
når du med denne glede, denne ubeskrevne fryd
kommer til havner du aldri har sett før:
At du stanser ved fønikiske markedsplasser
for å handle gode varer,
perler, korall, ambra og elfenben,
og overdådige parfymer av alle slag,
en så stor mengde overdådige parfymer du kan bære;
at du reiser videre til mange egyptiske byer
for å lære og så lære igjen av vismennene.

Cavafy ble født 17. april 1863 i Alexandria, byen med historie rik på kulturelle møter mellom egyptere, grekere og jøder. Her sto det berømte biblioteket i oldtiden, her levde Origenes, den første teolog, dette var sentrum for gnostikere og mystikere av forskjellige avskygninger.
Cavafy er opptatt av Homer, men enda mer av senantikken. Han lever seg inn i sine forfedres politiske tankegang, forsøker å forstå dem innenfra. Disse formene er gjenkjennelige romerske:
Hva venter vi på, samlet her på Forum?
Barbarene skal komme i dag.
Hvorfor skjer det ikke noe i senatet? Hvorfor sitter bare senatorene her, istedenfor å vedta lover?
Fordi barbarene kommer i dag. Hva slags lover kunne senatorene ha vedtatt nå? Straks
barbarene kommer, vil de vedta lovene.
Hvorfor sto vår keiser opp så tidlig, og hvorfor sitter han ved hovedporten til byen på sin trone, i all sin prakt og med krone?
Fordi barbarene kommer i dag.
Og han forteller videre at keiseren har forberedt seg godt på å ta i mot barbarenes leder, og embetsmennene bærer skarlagensrøde togaer og armbånd med ametyster som glitrer av smaragder. Men så blir plutselig folk rastløse og forvirrede, gater og palasser tømmes.
Hvorfor går folk hjem så fortapt i tanker?
Fordi natten har falt på, og barbarene har ikke kommet.
Og noen som nettopp har kommet tilbake fra grensen sier
at det ikke eksisterer barbarer lenger
Og nå da, hva skal skje med oss nå, uten barbarer?
De menneskene var en slags løsning

Cavafys poetiske måte å skjære seg inn i Alexanders storgreske verden eller keisertidens Roma på gjør at vi gjenkjenner et sosialt spill fra en tid vi ellers mangler forutsetninger for å forstå.
Cavafy ble født inn i en rik, gresk handelsfamilie opprinnelig fra Konstantinopel. Det gikk nedover med familiens velstand, han måtte arbeide som andre, og i 34 år var han journalist, megler og funksjonær i vannverket. Han levde et rutinemessig og stille liv, med noen få reiser utenlands. Han ga ut en bok 41 år gammel, og den samme boken fem år senere med syv ekstra dikt. Det var det hele. Han var homofil, og praktiserte skamfullt i skjul. Av og til dirrer han av erotikk:
Kropp, husk, ikke bare hvor mye du ble elsket,
ikke bare sengene du lå i,
men også det begjær som glødet åpent
i øyne som så på deg,
vibrerte for deg i stemmene -
stanset bare av tilfeldige hindre.
Nå når alt dette er forbi
kan det virke som om du ga deg hen
også til dette begjæret, slik glødet det,
husk det, i øyne som så på deg,
husk, kropp, hvordan det vibrerte for deg i stemmene.

På sitt beste er Cavafy så original og uovertruffent enkel, nøktern og livsbejaende at han virker som et friskt pust fra antikken. Som poet kombinerte han det som ingen før hadde tenkt kunne la seg kombinere. Hans livsverk ble til i spenningsfeltet mellom gamle dagers historie, undertrykte følelser av erotisk kjærlighet − og det mytiske. Han kommenterer Trojanerkrigen ved å hevde at vår ubesluttsomhet er lik trojanernes; ubesluttsomhet, tilsynelatende et ufarlig trekk, men det gjorde at deres rike ble knust, deres by brent og deres barn slått i hjel.
Han bringer oss nærmere myten. Det er ikke lenger Odyssevs som seiler hjem, det er du selv, som befinner deg et sted på din egen seilas i livet, og det gjelder å forstå Ithaka, det stedet du har kommet fra og dit du skal. Moralen er enkel og livsvesentlig. "Ithaka" slutter slik:
Forhast deg ikke på noen måte.
La det vare mange år
til du, når du er gammel, ankrer opp ved din øy
rik med alt du har fått på veien.
Du visste at Ithaka aldri ville gi deg noen rikdom.
Ithaka har gitt deg den herlige reisen.
Uten henne kunne du ikke ha seilt av gårde.
Nå har hun ikke noe mer å gi deg.
Om du finner Ithaka fattigslig og grå, betyr det ikke at hun har sveket deg.
Nå når du har blitt så klok, så erfaren,
vil du ha forstått meningen med Ithaka.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no