Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. apr MYTOLOGIENS NARRER
2. apr CASANOVA
3. apr BILLEDSTRIDEN
4. apr EDITH SÖDERGRAN
5. apr MYTISKE OVERSVØMMELSER
6. apr THESEVS
7. apr KORSFESTELSENS PARADOKS
8. apr BUDDHAS FØDSELSDAG
9. apr RABELAIS
10. apr KAHLIL GIBRAN
11. apr FORTUNA
12. apr GAGARIN
13. apr SONGKRAN
14. apr SOMMERDAGEN
15. apr MYTEN TITANIC
16. apr MAGNUS ORKNØYJARL
17. apr CAVAFY
18. apr SYNDEBUKKEN
19. apr LORD BYRON
20. apr HITLER
21. apr ROMAS GRUNNLEGGELSE
22. apr DEN EVIGE JØDE
23. apr ST. GEORG OG DRAGEN
24. apr TROJANSK HEST
25. apr EVANGELISTEN MARKUS
26. apr HAMLET
27. apr CARLOS CASTANEDA
28. apr FLORA
29. apr KATARINA AV SIENA
30. apr VALBORGSNATT

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
MAGNUS ORKNØYJARL
Om Orknøyjarl Magnus Erlendsson som levde som en sann kristen i en voldelig tid.
Den hellige Magnus Erlendsson, med minnedag 16. april, ble kristen i en tid, et miljø og i en posisjon der konsekvent kristen handling var umulig.

Orknøyene består av 70 holmer nord for Skottland i rett linje vestover fra Haugesund. Her fins det nå nær 20 000 mennesker, foruten alker, pinnsvin, harer, griser og kyr og en ilandføringsterminal for olje fra Nordsjøen. Orkney er keltisk for villsvin.
Frem til 1700-tallet ble det snakket et norsk folkemål her, kjent som NORN.

Harald Hårfagre erobret Orknøyene. Senere ble Magnus Erlendsson født her. Hans far hadde styrt øyene fredelig sammen med sin tvillingbror, og tanken var at det skulle også deres to sønner gjøre, fetterne Magnus og Håkon. Men Håkon ville ikke dele makten, reiste til kongen av Norge, Magnus Berrføtt, og egget ham til å dra vestover for å ordne opp. Håkons baktanke var å styre Orknøyene alene.

Kongen kom til Orknøyene, avsatte lederne, gjorde sin 8 år gamle sønn til formell sjef og overlot den reelle makten til sine sine egne rådgivere. Både Håkon og Magnus ble nå i hendene på kongen. Slik ble Magnus tvunget til å delta i hærtokt. Men før det må han ha latt seg døpe og blitt kristen. For da kongens skip med Magnus Erlendsson ombord, væpnet og i kongens tjeneste, støtte sammen med en flåte bestyrt av to walisiske jarler, gjorde Magnus Erlendsson noe uhørt. Han nektet å slåss mot noen han ikke hadde noe uoppgjort med. Det ble sett på som forræderi. Magnus hoppet over bord og svømte til Skottland.

Sigrid Undset skriver:

”I omgivelser hvor det for oss i alle fall ser ut som om ingen for alvor tenkte på å leve etter den tro som de bekjente, var Magnus Erlendsson blitt grepet av en lidenskapelig kjærlighet til Kristus. (…)De hellige er de som alltid gjentar i sitt hjerte: ”Herre, hva kan jeg gjøre for deg i den korte levetiden du har gitt meg før natten kommer, da ingen kan arbeide?”

Norskekongen falt, og den brysomme fetter Håkon benyttet anledningen til å ta makten på Orknøyene.

Hva skulle Magnus gjøre nå, la det hele gå sin gang, eller skride til handling? Hadde han et hamletsk oppgjør med seg selv? I alle fall kom han til Orknøyene og krevde sin fars arv. Magnus gikk til Håkon og hevdet at det var rimelig, slik deres fedre hadde bestemt, at de to delte makten. Så da styrte de sammen. Magnus var hard mot voldsmenn, men hjelpsom og mild mot fattigfolk. Noen krigerske bønder ble hans uvenner, men fikk støtte hos Håkon. Her ser vi konturen av en historisk maktkamp: To stridende fettere, en hedningekonge som lever etter ættesamfunnets lover og krigerære står imot en from kristen.

Det gikk ikke i lengden. De to brakte sammen. Venner av begge fikk i stand forlik. De to skulle møtes for å komme frem til en endelig overenskomst. Magnus kom først, med et så stort følge som avtalt. Håkon kom med åtte hærskip. Magnus sa til mennene sine at de ikke skulle kjempe mot overmakten, og nesten alle forlot ham. Magnus våket hele natten i kirken og ba. Neste morgen var langfredag, da hørte han messen og mottok nattverden.
Da Magnus sto ansikt til ansikt med sin fetter og fiende, foreslo han at han kunne reise til Roma eller Jerusalem og gjøre bot for begges synder, og aldri komme tilbake. Håkon avslo. Da tilbød Magnus seg livslangt fangenskap i Skottland. Også det avslo Håkon, som pekte ut kokken sin, Livolv til å være bøddel. Undset skriver:

”Så ba Magnus om lov til å be en siste bønn. Han ba også for sine uvenner og sine drapsmenn og tilga av hele sin hug. Han bekjente sine synder og ba om at de måtte bli tvettet av ham nu når hans blod ble utøst. Han ga sin ånd i Guds hender og ba Guds engler møte hans sjel og føre den til hvilen i Paradis. Da han ble leid frem til huggs, sa han til Livolv:
− Vær sterk, stakkars mann, og gråt ikke, for jeg har bedt til Gud for deg at han vil være barmhjertig mot deg.
Han signet seg med korsets tegn, bøyde seg for hugget, og kokken hugg, men ikke hardt nok. Håkon ropte at han skulle hugge en gang til. Og Magnus jarls sjel for til himmelen.
Thora, Magnus’ mor, hadde budt begge jarlene til gjestebud hos seg. Håkon kom alene, og Thora skjønte hva som hadde hendt.
− Hvis du nu vil gjøre meg en glede, både for Gud og mennesker, vær meg i sønns sted og jeg skal være som en mor for deg. Nu trenger jeg meget til ditt miskunn, så du gir meg lov til å føre min sønns lik til kirke. Hør denne bønnen min nu, sånn som du vil at Gud skal være mot deg på dommens dag.
Håkon jarl tidde en stund og så på henne. Han felte noen tårer og sa: − Begrav din sønn hvor du vil.”

Dette skal ha skjedd 16. april 1115. Det sies at Håkon styrte Orknøyene med hard hånd, men at han noen år etter dro på pilegrimsferd til Roma og Jerusalem og badet i Jordan. Da han kom hjem igjen, var han blitt mild og ble avholdt.

Magnus ble helligkåret i 1898. Dette gjør ham til den eneste norske helgen som er kanonisert av Vatikanet, men offisielt er Magnus skotsk. For hvordan gikk det med Orknøyene? Jo, danske kong Christian I pantsatte dem til den skotske kongen som pant for medgift til sin datter Margrete. Derfor tilhører i dag Orkney Islands Skottland og Storbritannia.
Orknøyene er ikke så langt fra Norge, og ligner ikke så lite på Vestlandet eller Jæren. Kuene, grisene, steinene, fuglelivet, fiskeredskapene, grønnfargen og temperaturen ved juletider, og i dag ligner til og med kjøpesentrene og bilene. Olje har de også. Den eneste vesentlige forskjellen er at de har en kanonisert helgen. Som egentlig er norsk.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no