Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. apr MYTOLOGIENS NARRER
2. apr CASANOVA
3. apr BILLEDSTRIDEN
4. apr EDITH SÖDERGRAN
5. apr MYTISKE OVERSVØMMELSER
6. apr THESEVS
7. apr KORSFESTELSENS PARADOKS
8. apr BUDDHAS FØDSELSDAG
9. apr RABELAIS
10. apr KAHLIL GIBRAN
11. apr FORTUNA
12. apr GAGARIN
13. apr SONGKRAN
14. apr SOMMERDAGEN
15. apr MYTEN TITANIC
16. apr MAGNUS ORKNØYJARL
17. apr CAVAFY
18. apr SYNDEBUKKEN
19. apr LORD BYRON
20. apr HITLER
21. apr ROMAS GRUNNLEGGELSE
22. apr DEN EVIGE JØDE
23. apr ST. GEORG OG DRAGEN
24. apr TROJANSK HEST
25. apr EVANGELISTEN MARKUS
26. apr HAMLET
27. apr CARLOS CASTANEDA
28. apr FLORA
29. apr KATARINA AV SIENA
30. apr VALBORGSNATT

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
SOMMERDAGEN
Om primstaven, almanakkens historie i Norge, merkedager og tidsoppfatning.
”April” betyr å åpne. Det er hele skapningen som åpner seg − for sol, sommer og sæd. 14. april er første dag i det nordlige sommerhalvåret og er kalt ”sommerdagen.” På Østlandet var det da tradisjon å spise sommergrøt, som riktignok ikke var noe annet enn rømmegrøt, men altså rømmegrøt spist sommerdagen. På Vestlandet og i Valdres var det arbeidsforbud 14. april, andre steder halvveis helg. Overalt ble sommerdagen markert. Og det var dagen man skulle snu primstaven.

En primstav er en flat stav av tre med kalendermerker på, en snau meter lang og omtrent 5 cm bred. Hver dato er risset inn med en strek eller et hakk, noen merket med spesielle tegn eller figurer, derav ”merkedag.” Merket for sommerdagen er et tre med løv. ”Prim” kan komme av nymåne (gammelnorsk), men også av latinsk prima, den første. Primstaven har kalenderopptegnelser på begge sider, vintersiden gjelder fra 14. oktober, mens sommerdagen altså er det første merket på andre siden. Denne slags kalendere har vært i bruk siden senmiddelalderen helt til de trykte almanakkenes tid.

På primstaven gikk kirkens helgenkalender og arbeidslivets årstidstilknytning sammen. Luciadagen 13. desember, begynnelsen på julefeiringen, skulle høstens kornmaling, baking og spinning være ferdig. Hallvardsmesse 15. mai var dagen for å slippe ut kuene. De fleste helgenene var fjerne figurer, og fortellingene om dem tilpasset seg underveis. Katharina av Alexandria skal i år 305 ha vært torturert med et hjul med pigger (MK 25. november). Hjulet på primstaven for den dagen er imidlertid et spinnehjul, og dagen kalles i norsk tradisjon ”Kari med rokken.” Jeg ser for meg at nordboerne ikke har kunnet forestille seg at noen kunne bruke noe så nyttig som et hjul til å plage andre med, og diktet om symbolfunksjonen. Skal vi først risse inn et hjul i Primstaven, bør det kunne brukes til noe! På tilsvarende vis har knivsymbolet for 24. august, tegnet for at martyren Bartolomeus ble flådd levende. I norsk folketradisjo: nå er det tid for å slakte bukkene.

Primstaven tilhører ikke bare en annen tid, men antyder også en annen tidsoppfatning, fra virkelig langt tilbake. Tilværelsen fremtrer på samme vis år etter år, igjen og igjen, tiden er en rundgang. Den evige orden er til stede med sin sommerdag, det er på tide å snu primstaven og spise sommergrøt. Vi inngår i en helhet fylt med mening.

Nå skal en ikke tøye dette for langt. Folk hadde selvsagt i primstavens tid også et forhold til lineær historie, de ble eldre som vi, og metall rustet dersom også. Men den grunnleggende erfaringen av dagene og nettene som ”gikk,” må ha vært en annen og stillere opplevelse. Og nettopp denne stillheten lengter vi etter fra våre travle posisjoner midt inne i tiden som ”går”, men vil neppe gi slipp på velferden.

Allerede i 1643 ga den danske boktrykkeren Tyge Nielssøn ut en norsk ”Allmanach paa det aar efter Jesu Christi Fødsel 1644.” Den var på 48 sider, og den aller første norske trykte bok. Nielssøn hadde kommet til Norge på oppfordring fra presten Bang for å trykke hans katekismeforklaring. Men etter uenighet med Bang ga han opp katekismetrykkingen. Det skulle ta hele 160 år før noen ny norsk almanakk kom. Da skriver vi 1804. Fra da av ble den til gjengjeld et årlig fenomen.

Almanakk (arabisk) er en fortegnelse over årets dager ordnet etter måneder og uker, markering av kirkelige og andre festdager og oversikt over vesentlige astronomiske fenomener som fullmåne, når det er helt mørkt og når sola kommer tilbake.

Før 1895, da Norge fikk én felles tidssone, var almanakken viktig for å finne lokaltid i andre deler av landet. Lommeur var i masseproduksjon og nesten allemannseie, men hva var poenget med klokke hvis den ikke viste riktig tid på stedet en skulle? Det var for eksempel 22 minutters forskjell mellom Oslo og Bergen. Det var for øvrig verre andre steder. Mari Skoie forteller i norsk almanakk for 2004 at i 1870 måtte en reisende fra Washington til San Fransisco stille sitt ur to hundre ganger hvis det var ønsket at det skulle vise riktig lokaltid ved alle stoppestedene.

Almanakken har vært den mest utbredte trykksak i landet ved siden av Bibelen, og blir fortsatt kjøpt og lest. Den har overtatt etter primstaven. Men det er et stykke fra tidsmarkeringer med hakk på en stav til en publikasjon ordnet av almanakk-komiteen ved Institutt for teoretisk astrofysikk, boks 1029 Blindern.

Vår tids almanakk består av tabeller over når Månen, Solen, Venus, Mars, Jupiter og Saturn står opp og går ned for Oslo, Trondheim og Tromsø, merkedager, kjente personers fødsels- eller dødsdatoer og viktige begivenheter som foregikk på bestemte datoer. Videre: Sol- og måneformørkelser, flo og fjære, en artikkel om Stjernehimmelen sett fra Jorda og kort innføring i praktisk astronomi. Her er statistikk over befolkningen, helse, utdanning og økonomi, oversikter over miljø og natur. Her er også statistikk over lufttemperatur og nedbørsmengde for tidligere tider, fredningsbestemmelser for jakt og fiske, evighetskalender og en temaartikkel, for eskempel om samiske stjernebilder.

Det er lenge siden rømmegrøt var festmat. Tidspunktet for månefasene og alt det andre finner vi fort på Internett. Noen kuer har vi ikke å slippe ut. Likevel er det mange som tviholder på minnene om helgener og forlengst utdødde tradisjoner, ja mer i dag enn for femti år siden. Og fortsatt brukes navnet sommerdagen − enda det er svært lenge siden sommergrøten. Og kopi av en primstav fra 1707 med innholdsrik tegnforklaring kan nå kjøpes til kr. 299. Den passer, ifølge tekstreklamen, godt på veggen i kjøkkenet eller på hytta. Primstaver er blitt museumskuriositeter i hverdagen, de hjelper oss til å tenke på en fordums tid uten timeplaner. De trykte almanakkene kommer nok snart til å få en tilsvarende skjebne. Og solen går sin gang.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no