Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. apr MYTOLOGIENS NARRER
2. apr CASANOVA
3. apr BILLEDSTRIDEN
4. apr EDITH SÖDERGRAN
5. apr MYTISKE OVERSVØMMELSER
6. apr THESEVS
7. apr KORSFESTELSENS PARADOKS
8. apr BUDDHAS FØDSELSDAG
9. apr RABELAIS
10. apr KAHLIL GIBRAN
11. apr FORTUNA
12. apr GAGARIN
13. apr SONGKRAN
14. apr SOMMERDAGEN
15. apr MYTEN TITANIC
16. apr MAGNUS ORKNØYJARL
17. apr CAVAFY
18. apr SYNDEBUKKEN
19. apr LORD BYRON
20. apr HITLER
21. apr ROMAS GRUNNLEGGELSE
22. apr DEN EVIGE JØDE
23. apr ST. GEORG OG DRAGEN
24. apr TROJANSK HEST
25. apr EVANGELISTEN MARKUS
26. apr HAMLET
27. apr CARLOS CASTANEDA
28. apr FLORA
29. apr KATARINA AV SIENA
30. apr VALBORGSNATT

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
FORTUNA
Fortuna og hennes templer og hennes greske søster Tyche. Boethius og *skjebnens hjul*, Carmina Burana og lykkehjulet.
Det største tempelkomplekset i Romerriket, i Palestrina sørvest for Roma, var tilegnet Fortuna, som hadde selveste Jupiter som far. Dit kom hver 11. april til hennes ære mennesker fra alle deler av riket for å få svar på spørsmål. De trakk en flis av eiketre fra en stor krukke, og så gjaldt det å tolke det som sto skrevet på flisa.

Fortuna har trolig utviklet seg fra en fruktbarhetsgudinne. Hun var populær, det var innskrifter til hennes ære over hele Romerriket. Hun hadde tilnavn som De Romerske Folkenes Fortuna og Fortuna Augusta, det siste sto for keiserens lykke, og dermed også krigslykken; så det ble reist flere templer til ære for henne på statens regning. I selve Roma hadde hun tilnavnet Lykkegudinnen for dagen i dag. Hun er avbildet som en mektig, selvsikker, feminin kvinneskikkelse med overflødighetshorn i venstre hånd.

”Overflødighetshorn” blir brukt om en overveldende, uutømmelig kilde, for ekempel kan en bok være et overflødighetshorn av innfall. Men det var ikke lykkegudinnen som fant det opp, som så mye annet hadde romerne arvet også dette fra grekerne.

Zevsbarnet måtte gjemmes slik at det ikke ble tatt av sin far Kronos og slukt, som søsknene hans hadde blitt. Derfor ble barnet overlatt til nymfer på Kreta og ammet av geita Amaltheia. Da dyret døde, tok Zevs geiteskinnet og kledde skjoldet sitt med det. Han brøt også løs et horn og skjenket det til nymfene som hadde tatt seg av ham, og det hadde den evnen at det fylte seg med alt hva eieren ønsket seg. I Roma het hornet Cornu copiae, og lykkens gudinne holdt det i venstre hånd. I høyre holdt hun et ror. Noen ganger står hun på en kule eller et hjul, gjerne med seil eller vinger, og blir drevet hit og dit av vekslende vinder. Slik legemliggjør hun menneskenes omskiftelige lykke.

Men heller ikke selve lykkegudinnen, er originalt romersk. I Hellas het hun Tyche, lykke. Hun er Zevs’ datter, og det var han som hadde gitt henne makt til å bestemme skjebnen til hver dødelig. Noen gir hun så det monner, andre tar hun fra alt. Tyche står ikke til ansvar for noen, det fins knapt rettferdighet i hennes avgjørelser, hun løper rundt og sjonglerer med en ball for å demonstrere selve usikkerhetsmomentet, og kan også kalles tilfeldighetens gudinne. Men en slags etikk har hun. Det heter seg, at hvis en mann hun har tilgodesett rikelig, skryter av sin rikdom og aldri ofrer noe til gudene eller gjør noe for å avhjelpe sine medmenneskers fattigdom, da sladrer hun til den eldgamle gudinnen Nemesis, som da kommer og ydmyker vedkommende. Nemesis, ”den tildelende”, som ble dyrket flere steder i oldtidens Hellas (MK 23. August), straffer først og fremst hybris, overmotet. Tyche ble på sin side dyrket blant annet i Argos, hvor Palamedes, kjent fra Iliaden, skal ha tilegnet henne sin oppfinnelse terningspillet.

Ja, er det noen slags menneskelig aktivitet som passer inn i Fortunas domene, er det alle former for tilfeldighetsspill. Noen ganger er hun avbildet blind, eller med slør. Usikkerhetsmomentet er hennes magiske kjerne.

Men hun drev ikke bare med spill. Hun beskyttet kornlagrene. Hun ble dyrket av vordende mødre. Hvor friskt og velskapt barnet ditt skal bli har med genetikk å gjøre, men også med ytre omstendigheter, og dermed flaks og uflaks. Og nettopp det er Fortunas spesialitet. Det er hun som eventuelt velsigner lottokupongen.

Den romerske statsmann og filosof Boëthius, som levde rundt 500 etter Kristi fødsel, ble anklaget for forræderi, fengslet og henrettet. I fengslet skrev han ”Filosofiens trøst”, som fikk stor innflytelse på tenkningen i middelalderen. Boëthius har en sterk tro på et guddommelig forsyn. Skjebnens hjul er Guds vilje, og selv den minste tilfeldighet er deler av Guds hemmelige plan, som vi ikke burde motsette oss eller forsøke å forandre, men lære å akseptere. Små og store hendelser, personlige valg, stjernenes innflytelse, alt er skruer og hjul i den guddommelige viljes maskin.

Slik kom Fortuna til heder og verdighet gjennom hele middelalderen. I det allegoriske diktet ”Roseromanen” fra 1200-tallet, knuser hun, som Skjebnen, en elskers håp, en som tidligere ble hjulpet av sin venn Fornuften. Machiavelli skriver i kapittel 25 i sin bok Fyrsten at Fortuna bestemmer omtrent halvparten av et menneskes skjebne, resten er opp til mennesket selv.

Carmina Burana er navnet på en stor samling middelalderlatinske dikt i et håndskrift fra Bayern på 1200-tallet. Nå kjenner vi det gjennom komponisten Carl Orffs musikkverk. Den inneholder satire, drikkeviser og kjærlighetsdikt; dette er det store, verdslige, folkelige middelalderuttrykk. Her kalles Fortuna verdens herskerinne, alle menneskers ønsker og følelser ligger i hennes hender.

”Å Fortuna, liksom månen
støtt og stadig skifter form vil du vokse eller avta. Livet er ulevelig. Nå med
sorger, før med gleder, alltid kun et gjøglespill. Avmakt liksom makt og ære
smelter bort som snø for sol
(…)
i skyggen,
gjemt bak sløret, styrer du min fremtids ferd. Jeg må fryse, kledt i filler,
rammet av ditt renkespill.”

Fortuna har et overflødighetshorn og et skipsror, men hennes definitive attributt er lykkehjulet. Vi dyrker både gudinnen og hjulet hennes, det går igjen som tarotkort og på tivoli, det snurres på casinoer og i spillunderholdning på TV. Fortuna har godt grep om mange sinn, hun styrer astrologispaltene i avisene, de billige spådomskunstene, de profittdrevne spillehallene, kortene i poker. Hun trives ved myntautomater, i Las Vegas og på børsen. Hun spiller en vesentlig rolle i kapitalismen, og begunstiger uten forvarsel, sjeldent, men det skjer, en tilfeldig person med en plutselig formue, som på engelsk heter nettopp Fortune. For andre, for taperne, de konkursrammede og de spilleavhengige, kan lykkehjulet hennes fortone seg som et middelaldersk torturinstrument.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no