Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. apr MYTOLOGIENS NARRER
2. apr CASANOVA
3. apr BILLEDSTRIDEN
4. apr EDITH SÖDERGRAN
5. apr MYTISKE OVERSVØMMELSER
6. apr THESEVS
7. apr KORSFESTELSENS PARADOKS
8. apr BUDDHAS FØDSELSDAG
9. apr RABELAIS
10. apr KAHLIL GIBRAN
11. apr FORTUNA
12. apr GAGARIN
13. apr SONGKRAN
14. apr SOMMERDAGEN
15. apr MYTEN TITANIC
16. apr MAGNUS ORKNØYJARL
17. apr CAVAFY
18. apr SYNDEBUKKEN
19. apr LORD BYRON
20. apr HITLER
21. apr ROMAS GRUNNLEGGELSE
22. apr DEN EVIGE JØDE
23. apr ST. GEORG OG DRAGEN
24. apr TROJANSK HEST
25. apr EVANGELISTEN MARKUS
26. apr HAMLET
27. apr CARLOS CASTANEDA
28. apr FLORA
29. apr KATARINA AV SIENA
30. apr VALBORGSNATT

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
KAHLIL GIBRAN
Om den libanesisk-amerikanske dikteren Khalil Gibran, hans brokete bakgrunn, liv, diktning, berømmelse og alkoholproblemer.
Den libanesiskfødte amerikanske skribenten skal lese opp fra sin siste bok. Det er dørgende stille i salen. Problemet er at det er like stille på podiet. Han ser på dem lenge, lukker boken, forteller langsomt og noe snøvlete at han nok har mistet sin skapende kraft. Så snur han ryggen til og går.

Khalil Gibran ble født i 1883 i Bsharri i Libanon, en fjellandsby med katolsk befolkning. Moren tok ham og søsknene hans med seg til USA da gutten var elleve. Khalil hadde flere slags kunstneriske talenter og dro tilbake til Libanon for å studere arabisk litteratur. Han fikk en personlig mentor i fotografen Fred Holland Day. Familien hjalp til så han etter hvert klarte å livnære seg som forfatter og billedkunstner. Den første boken hans handlet om musikk.

”Da Gud skapte mennesket, ga han det Musikken som et språk ulikt alle andre. Og mennesket sang tidlig dens pris i ødemarken; og musikken lokket kongers hjerter og trakk dem bort fra deres troner.”

Han fulgte opp med novellesamlinger. Gibrans tankeunivers ble til i skjæringspunktet mellom to religioner. Han bearbeider fortellinger han har hørt som barn i hjembyen, skriver allegorisk og mystisk og likevel enkelt. Temaene er religiøs forfølgelse, prostitusjon og reinkarnasjon. Han skriver om kvinnefrigjøring. Presteskapet og den libanesiske føydalismen får gjennomgå. Han får problemer med sensuren.

Gibran studerte kunst under Auguste Rodin i Paris. Fra da av og resten av livet ble han understøttet av den ti år eldre Mary Haskell, som drev en pikeskole. De to fikk et livslangt kjærlighetsforhold.

”Jeg har nettopp mistet min far, kjære Mary. Han døde i det samme gamle huset han ble født i for 65 år siden. Jeg kjenner dødens hånd hvile på min panne og tenker på min mor, min yngste søster og min bror – ingen av dem er lenger blant oss, ingen av dem går lenger smilende omkring i sollyset. Hvor er de?”

Han slår seg ned i New York, skriver og tegner. Mary har kjærlighet og penger, men også et nettverk av sosiale kontakter. Han treffer Abdul-Baha, Bahaibevegelsens leder (MK 2. mars), og dybdepsykologen Carl Gustav Jung (MK 6. juni). Han skifter skriftspråk fra arabisk til engelsk. Han skriver om galskap og om Jesus menneskesønnen, med stemmer fra de som sto frelseren nær. Gibran hevdet at disse tekstene kom til ham i meditativ transe. Forfatteren hører Lukas si:

” Jeg tilgir synderne legemets skrøpelighet og åndens svakhet, for deres synder er blitt dem påført av forfedrene. Men jeg tolererer ikke hykleren, for han legger selv et åk på de svake. De skrøpelige, som dere kaller syndere, er som en fjærløs fugleunge som faller fra reiret. Hykleren er gribben som venter på en sten på at byttet skal dø. De skrøpelige er som noen som har gått seg vill i en ørken, men hykleren kan veien, likevel ler han mellom sanden og vinden. Derfor kan jeg ikke ta i mot ham.”

Dette skulle bli Gibrans form: en samtale mellom en mester og en elev, personer fra religionshistorien eller figurerr han selv diktet opp. Metoden har sterke tradisjoner, men på begynnelsen av nittenhundretallet kom den som noe annerledes nytt. Gibran ble den sentrale person i den litterære Mahjar-gruppen, en eksilgruppe av arabiske forfattere i USA.
Under første verdenskrig oppfordret han muslimske og kristne styrker til å forene krefter og gjøre slutt på det ottomanske styret i hjemlandet. Så, i 1923, skriver han verket som skulle gjøre ham kjent for store publikumsmasser i et omfang han aldri kan ha forestilt seg. Profeten, en dypt alvorlig, stillferdig bok om det guddommelige i menneskenes hverdagslige liv skrevet av en libanesisk, kristen eksilaraber i USA er solgt i mer enn 10 millioner. Forklaringen er trolig enkel: Dagens mennesker har lenge hatt behov for nettopp dette alvoret, for oppriktige religiøse innspill, ikke fremført av repetitører fordi de syns de var nødt, men av en som fant noe i dypet av seg selv (Overs: Helge Hagerup):

”Og en gammel prest sa, snakk til oss om religion. Og han sa:
Har jeg snakket om noe annet?
Er ikke religion alle handlinger og alle tanker, og noe som verken er handling eller tanke, men et under og en overraskelse som alltid bryter frem i sjelen, selv når hendene løfter sten eller passer vevstolen?
Hvem kan skille sin tro fra sine handlinger eller fra sitt arbeide?
Hvem kan spre sine timer ut foran seg og si ”Denne er for Gud og denne for meg selv; denne er for min sjel og den andre for min kropp”.
Den som bærer sin moral som han bærer sin beste drakt, burde heller gå naken.
Ditt daglige liv er ditt tempel og din religion.
Når du går inn i det, skal du ta med deg alt du har.
Ta plogen og essen og hammeren og lutten, alt du har formet for nødvendighet eller for glede.
Og hvis du vil kjenne Gud, skal du derfor ikke løse gåter.
Se deg heller omkring og du vil se Ham leke med dine barn.”

På 1920-tallet får Gibran alkoholproblemer. Som andre alkoholikere fornekter han det og skylder på alt mulig annet, men det er alkoholen som knekker ham, langsomt og sikkert, psykisk og fysisk. En dag han skal lese opp, klarer han ikke. Han bryter sammen og dør i et New York-hospital 10. april i 1931, 48 år gammel. Hans legeme blir brakt til Libanon, og en enorm folkemengde følger prosesjonen fra Beirut til hjembyen Bsharri.

Khalil Gibran var muslim, kristen, sufi, formidler, visjonær, åndsrevolusjonær og mystiker i nittenhundretallsdrakt. Han hadde visjoner og klarte å formidle dem. Han ga støtet til en ny søken etter religiøse holdepunkter. I et brev til sin Mary fra april 1924 skriver han: ”Iblant tenker jeg på at jeg ikke lenger har noen form. Det er som jeg er en sky, som snart kan forvandles til regn eller snø. Du forstår det, Mary, at jeg har ikke begge bena på bakken.”
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no