Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. apr MYTOLOGIENS NARRER
2. apr CASANOVA
3. apr BILLEDSTRIDEN
4. apr EDITH SÖDERGRAN
5. apr MYTISKE OVERSVØMMELSER
6. apr THESEVS
7. apr KORSFESTELSENS PARADOKS
8. apr BUDDHAS FØDSELSDAG
9. apr RABELAIS
10. apr KAHLIL GIBRAN
11. apr FORTUNA
12. apr GAGARIN
13. apr SONGKRAN
14. apr SOMMERDAGEN
15. apr MYTEN TITANIC
16. apr MAGNUS ORKNØYJARL
17. apr CAVAFY
18. apr SYNDEBUKKEN
19. apr LORD BYRON
20. apr HITLER
21. apr ROMAS GRUNNLEGGELSE
22. apr DEN EVIGE JØDE
23. apr ST. GEORG OG DRAGEN
24. apr TROJANSK HEST
25. apr EVANGELISTEN MARKUS
26. apr HAMLET
27. apr CARLOS CASTANEDA
28. apr FLORA
29. apr KATARINA AV SIENA
30. apr VALBORGSNATT

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
RABELAIS
Rabelais groteske fortellinger om kjempen Gargantua og sønnen Pantagruel i Paris - verdien av kunnskap, livsglede og troen på det gode.
Francois Rabelais, sønn av en godseier og advokat, ble født 1490-årene i Chinon i Frankrike. Han gikk på skole i et fransiskanerkloster, ble munk og prest, studerte senere medisin og klassiske språk, var opptatt av den klassiske arven, beundret den store kristne humanist Erasmus (MK 12. Juli), og ble renessansens frodigste, mest sanselige og suverent morsomste forfatter.

Tiden var ikke akkurat åpen for nytenkning. Erasmus hadde publisert kommentarer til Det nye testamentet. Bare det i seg selv hadde skapt forferdelse blant de konservative ved universitetet i Paris, kjent som Sorbonne (etter Robert av Sorbon som 250 år tidligere hadde grunnlagt lærestedet som teologisk skole). Autoritetene her forbød lesning av Det nye testamentet på grunnspråket! Rabelais søkte støtte hos benediktinerne, som holdt studier høyt. Fra 1530 praktiserte han som lege i Lyon. For å spe på inntektene skrev han almanakker og annet nyttig. En dag fikk han en idé til en fortelling om den store kjempen Gargantua og hans sønn Pantagruel, lot seg rive med av egen fantasi, skrev den og ga den ut til folkets begeistring. To år senere kom en oppfølger, og etter ytterligere 12 år enda en, som bare heter Tredje Bok. Han rakk også å begynne på en Fjerde bok før han døde, 9. april 1554.

Bøkene ble bannlyst og beslaglagt, men fant sine egne veier og ble ivrig lest. Rabelais ble beskyttet av stattholdere og noen kirkeautoriteter han var livlege for. I forordet til Gargantua, kaller han sin litteratur næringsrik og ber leseren nærme seg bøkene –”nye og lystige krøniker” – som en hund nærmer seg et kjøttben eller som man åpner en vinflaske: Man skal snuse, lukte, nyte, fortære.

”For da jeg forfattet dette fornemme verk, verken spilte eller benyttet jeg meg mer eller annen tid enn den jeg brukte på min kroppslige forpleining, det vil si, jeg skrev mens jeg åt og drakk.”

De to kjempenes hjemland heter Utopia, gresk for intet sted, og også navnet på Thomas Mores roman (MK 7. februar). More, sann åndsvenn av både Erasmus og Rabelais, ble halshugget i England ett år etter at boken om Pantagruel kommer ut.

Pantagruel skal begynne på universitetet i Paris, og får i den anledning et brev fra faren. Her kommer en unik, samtidig skildring av renessansens nye, gjennombrytende kunnskapsideal (overs: Erik Ringen):

”Jeg vil at du skal gi deg hen til naturvitenskapen med vitebegjærlig interesse, slik at du kjenner alle fiskesorter i ethvert hav, i enhver elv, i enhver vannkilde; at du kjenner alle luftens fugler, alle skogens trær, busker og kratt; at du kjenner alle jordens planter, alle de metaller som ligger skjult i jordens indre, alle edle stener fra øst og fra sør; at intet skal være deg ukjent. Og du må lese om igjen bøkene av de greske, arabiske og latinske leger, uten å forglemme thalmudistene og kabbalistene. Du må utføre gjentatte disseksjoner, slik at du tilegner deg en perfekt kunnskap om den annen verden, som er mennesket. Visse tidspunkter på døgnet må du også egne til granskning av de hellige tekstene, først og fremst på gresk i Det nye testamentet og i apostlenes epistler, og dernest på hebraisk i Det gamle testamentet. Kort sagt ønsker jeg å finne deg i et bunnløst dyp av kunnskaper.”


Pantagruel må stå opp fire om morgenen og hengi seg til studier og kroppstrening hele dagen. Men denne kunnskapstilegnelse er menigsfull og gledesfull i motsetning til formidlingen i det Rabelais kaller ”Det gotiske mørket” som hvilte over landet i Gargantuas barndom, med pugging av alfabetet baklengs.

Gargantua er kjempenes konge og spiser, drikker, knuller og kaster opp. Han og hans sønn er så store at de kan urinere på tårnet av Notre Dame og dermed drukne store menneskemengder. Boken om Pantagruel har en enkel substans. Bortsett fra oppdragelsen handler den om den seierrike kampen mot de invaderende dipsodene. Årsaken til krigen var at noen bakere fra nabolandet kom til Utopia for å selge ferske småbrød, noen vingårdsarbeidere ba om å få kjøpe noen, men fikk i stedet juling. Dette ble brukt av nabokongen som påskudd til å starte angrepskrig.

Kunnskap settes mot gotisk mørke. Men siden viten uten samvittighet, ifølge den kloke Salomo, ikke gjør annet enn å forderve sjelen, må du tjene, elske og frykte Gud og rette alle dine tanker og alt ditt håp mot ham. Og gjennom en tro formet av kjærlighet må du knytte deg til Ham, slik at synden aldri leder deg vill. Vær vaktsom overfor verdens falskhet. Ikkevær forfengelig, for vårt liv er forgjengelig, men Guds ord er evig. Vær hjelpsom mot din neste, og elsk ham som deg selv. Vis aktelse overfor dine læremestre. Ikke omgås folk som du ikke ønsker å ligne, og la ikke de nådegaver som du har fått av Gud være deg forgjeves

Men Rabelais opptrer andre ganger svært selvstendig i forhold til bibelens lære. I klosteret i Utopia er Naturen den høyeste guddom. Det har parker, frukthager, teater, veddeløpsbane og svømmebasseng. Alt er lov, men klosterets beboere gjør frivillig det gode. Denne positive forestillingen om mennesket som et godt vesen er humanismens kjerne.

Kunnskap, livsnytelse og troen på det gode er Rabelais’ budskap. Forfatteren gjør opprør mot Middelalderens smålåtne livsfornektelse både i form og innhold, og som andre opprør slår det overdrevent tungt. Mennesket kommer ikke bare tilbake til sin egen dimensjon, det forstørres til en koloss, nyter mat og drikke, formerer seg og urinerer like livsnytende og selvfølgelig som at det søker kunnskap og ferdigheter. Gargantua og Pantagruel herjer og sjokkerer mens de gjør klar for den nye tid.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20161023

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no