Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jan BASILIOS (VASILIS)
2. jan OVID
3. jan GENEVIÈVE
4. jan SELENE
5. jan LA BEFANA
6. jan DE HELLIGE TRE KONGER
7. jan GALILEO GALILEI OG JUPITERS MÅNER
8. jan TORFINN EKSILHELGEN
9. jan MARCO POLOS FORUNDERLIGE REISE
10. jan SAINT GERAINT AV WALES
11. jan SOKAR – BESKYTTER AV DE DØDES ÅNDER
12. jan EN MIDTVINTERSNATTS DRØM
13. jan GURUER, BLOMSTER OG SVERD
14. jan SITA SYNGER BLUES
15. jan MARTIN LUTHER KING JR.
16. jan DON QUIJOTE - RIDDER AV DEN BEDRØVELIGE SKIKKELSE
17. jan DEN HELLIGE ANTONIUS
18. jan LYDEN AV ÉN KLAPPENDE HÅND
19. jan ABRAHAM
20. jan BESTEMOR BABA JAGA
21. jan DEN HELLIGE AGNES AV ROMA
22. jan VINCENT AV SARAGOSSA – MOTSTANDENS HELGEN
23. jan MUHAMMADS BRUDD MED TIDEN
24. jan EKEKO LYKKEBRINGEREN
25. jan PÅ VEIEN TIL DAMASKUS
26. jan EYSTEIN, ERKEBISKOP, KIRKEBYGGER OG FORFATTER AV OLAVSLEGENDEN
27. jan ISHTARS NEDSTIGNING TIL DØDSRIKET
28. jan Å FORSTÅ SEG HELT FREM TIL GUD
29. jan SWEDENBORG
30. jan GANDHI
31. jan HEKATE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
SAINT GERAINT AV WALES
Om walisisk legendetradisjon, ridder Geraint og Arthursagnenes betydning.
Kjernen i den keltiske fortellertradisjonen er legendene om kong Arthur og ridderne av det runde bord. Hvordan fortellingene om Arthur var opprinnelig, og om han overhode har eksistert, vet vi ikke, for denne sagntradisjonen er så innvevd i middelalderens litterære tradisjon at det er vanskelig å få øye på originalkildene.

Arthur er usedvanlig edel og kristen, han samler om seg en krets av skjønne damer og riddere og den synske trollmannen Merlot. Ridderne er alle like i rang, Arthur den første blant likemenn tegnet på det er det runde bord. Sagn om riddernes bedrifter i kamp og kjærlighet, magiske elementer, romantiske omgivelser, tilbedelse av kvinnen og det å være et edelt menneske, var den kjæreste lesning for europeere i hundrevis av år.

Frem fra Arthur-diktningen dukker Geraint av Wales opp, en mann vi ikke vet når har levd fordi han neppe har levd i det hele tatt. Men noen, og særlig noen walisere, tror at hvis han har levd, har han vært skald og kriger og stått selveste kong Arthur så nær og levd et så tappert og romantisk og kristent liv og ikke minst dødd en så spektakulær og heltemodig død, at det er klart at han må ha en festdag. Og den er i dag, 10. januar. Geraints navn er knyttet til eventyrsamlingen Mabinogion, diktet på 500-tallet, skrevet ned 1000 år senere og gjort tilgjengelig på ny da den kom i tre bind oversatt til engelsk i 1840-årene. Dette verket inneholder de tidligste Arthursagnene og har dermed vært inspirasjonskilde for skapere av romantisk fantastisk litteratur fra høymiddelalderen til i dag.

Geraint, ridder ved kong Arthurs hoff, satt på sin hest i dronningens følge. Da dukket en ukjent ridder opp. En av dronningens terner spurte hva han het. Ridderen bare mumlet noe og red hurtig av gårde. Geraint ble så oppskaket over den fremmedes uhøflighet at han straks ba dronningen om tillatelse til å sette etter den ukjente kjekkasen. Geraint forfulgte ham til en fremmed by. I denne byen fikk Geraint losji hos en gammel adelsmann som fortalte at det dagen etter skulle være turnering der, med en spurvehauk i premie. I to år på rad var prisen vunnet av den samme ridderen som derfor var blitt hetende Ridderen av spurvehauken. Det var denne ridderen Geraint hadde fulgt. Han lånte en rustning av verten, tok med seg datteren hans, Enid, hun bar en uvasket kjole – og bega seg så til kampplassen. Der hadde Ridderen av spurvehauken slått ut alle som hadde prøvd seg, og regnet seg allerede som seierherre. Da brøt Geraint inn og ropte: – Her kommer det en dame som er vakrere enn din.

Ridderen skulle altså ha en dame som var styggere enn hun i den lefsete, skitne kjolen? Dypt krenket styrtet han mot Geraint, men fikk seg et hogg slik at han falt på kne og ba for livet. Det fikk han beholde mot løftet om snarest å be dronningen om unnskyldning for sin frekke uhøflighet. Geraint tok Enid med seg til hoffet og giftet seg med henne. Men snart fant han livet som ektemann ensformig og utviklet utstrakt latskap. En dag hørte han Enid sukke over at han ikke lenger var den mannen hun hadde beundret. Da begynte han å slåss igjen og utsatte seg for stadig livsfare. Etter en batalje med tre slåsskjemper var han nær ved å dø. Men så fikk han høre at Enid snakket om ham på en måte som viste at hun elsket og æret ham som før. Da kom han til seg selv igjen, ble frisk fra denne sin sjelelige sykdom, og så ble alt bra.

Her er det flere trekk som er typiske for Arthur-fortellingene. Det handler om høviskhet, krenkelser, vakre kvinner, hevn, død og tilgivelse og ikke minst sjelelig sykdom – i disse fortellingene finnes det også indre reiser, en undertone av dyptfølt religiøsitet og dødelig mystikk. Dette er den heroiske fortellerkunsten med parallelle verdener, trolldom, sverd og magi og sterke symboler på sjelelig fortvilelse og forandring, en sjanger som er blitt så selvfølgelig at vi nesten ikke lenger tenker over den som sjanger. Arthurlegendene har inspirert diktere som Lewis Carroll og Tolkien, og gitt næring til Starwars-filmene, Harry Potters verden, Michael Endes og Astrid Lindgrens romaner, ja, svært mye av det som hører inn under begrepet magisk fortellerkunst eller ”fantasy”. Dette sagnstoffet har bergtatt Europa i tusen år, og gjør det fremdeles. Saint Geraint av Wales, er, på tross av at han aldri har eksistert, eller kanskje nettopp derfor, slett ingen ubetydelig helgen.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160213

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no