Mytekalenderen        Mytekalenderen på din mobiltelefon  |  mytekalender.com  |  Mytekalenderen på Facebook  |  Antonio Vivaldi: Allegro fra fagott-konsert i e-moll  |  Logg inn
        Søk kun titler:
1. jan BASILIOS (VASILIS)
2. jan OVID
3. jan GENEVIÈVE
4. jan SELENE
5. jan LA BEFANA
6. jan DE HELLIGE TRE KONGER
7. jan GALILEO GALILEI OG JUPITERS MÅNER
8. jan TORFINN EKSILHELGEN
9. jan MARCO POLOS FORUNDERLIGE REISE
10. jan SAINT GERAINT AV WALES
11. jan SOKAR – BESKYTTER AV DE DØDES ÅNDER
12. jan EN MIDTVINTERSNATTS DRØM
13. jan GURUER, BLOMSTER OG SVERD
14. jan SITA SYNGER BLUES
15. jan MARTIN LUTHER KING JR.
16. jan DON QUIJOTE - RIDDER AV DEN BEDRØVELIGE SKIKKELSE
17. jan DEN HELLIGE ANTONIUS
18. jan LYDEN AV ÉN KLAPPENDE HÅND
19. jan ABRAHAM
20. jan BESTEMOR BABA JAGA
21. jan DEN HELLIGE AGNES AV ROMA
22. jan VINCENT AV SARAGOSSA – MOTSTANDENS HELGEN
23. jan MUHAMMADS BRUDD MED TIDEN
24. jan EKEKO LYKKEBRINGEREN
25. jan PÅ VEIEN TIL DAMASKUS
26. jan EYSTEIN, ERKEBISKOP, KIRKEBYGGER OG FORFATTER AV OLAVSLEGENDEN
27. jan ISHTARS NEDSTIGNING TIL DØDSRIKET
28. jan Å FORSTÅ SEG HELT FREM TIL GUD
29. jan SWEDENBORG
30. jan GANDHI
31. jan HEKATE

Mytekalender spesial
HVA ER MYTER?
SKJÆRTORSDAG: DETTE ER MITT BLOD
-
LANGFREDAG: LIDELSEN
PÅSKEHAREN
1. PÅSKEDAG: OPPSTANDELSENS MORGEN
PINSE
FREDAG DEN 13.
OM JANUAR
OM FEBRUAR
OM MARS
OM APRIL
OM MAI
OM JUNI
OM JULI
OM AUGUST
OM SEPTEMBER
OM OKTOBER
OM NOVEMBER
OM DESEMBER
HIMMELREISER
HUNDEDAGENE
SOMMERTID / VINTERTID
SOLFORMØRKELSE
FASTELAVN
.
.
SKUDDÅRSEKSTRA: EROS OG PSYKE
BASILIOS (Vasilis)
Om helgenen Basilios, den greske julenissens stamfar
Nyttårsdagen er hos oss blitt feiret første januar siden innføringen av den julianske kalender i år 45 f.Kr. Det er også buddhistisk og shintoistisk nyttår i dag, foruten brorskapets dag i Brasil - og Haitis nasjonaldag. Dessuten feires, som alle andre dager i året, en rekke helgener. En av dem er Basilios, som akal ha dødd 1. januar år 379. Han var en tidlig pioner på teologiens felt sammen med andre bidro han vesentlig til treenighetslæren og kirkens oppfatning av Den hellige ånd. Han sto dessuten sentralt i opprettelsen av det kristne sykehusvesenet. Som om ikke dette skulle være nok, er han stamfaren til en østlig varianten av julenissen, slik Nikolas er stamfaren til den vestlige. I dag kommer derfor julenissen, som heter Vasilis som sin stamfar, og legger gaver under juletreet til greske barn. Noen ord om navneforvirringen: Vasilis, Vasilios, Bazilios, Basilios, Basil, variantene er flere. I Hellas sier man Vasilis, men Basilios kom han til å hete i Vesten. Den greske v’en blir til en b hos oss, slik vivliotek blir til bibliotek.

Basilios ble født år 330 i Cæsarea (hovedstaden i Kappadokia, et oldtidsrike i innlandet i det midtre og østlige Lilleasia. Lilleasia igjen svarer stort sett til det nåværende Tyrkia) som en blant ti søsken i en tradisjonelt kristen familie. ”Kristen” er her ingen overdrivelse. Basilios’ bestemor, begge hans foreldre, hans eldste søster og to yngre brødre regnes samtlige som helgener. Som barn ble Basilios rammet av sykdom, og foreldrene lovet å vie ham til kirken om han ble frisk. Det ble han. Som ung mann reiste han for å besøke klostre i Syria, Palestina, Egypt og Mesopotamia. Siden solgte han alt han eide og slo seg ned som eremitt sammen med vennen Gregor ved bredden av elven Iris. De praktiserte et stille liv i meditasjon og bønn, men prekte også for folket og trakk til seg disipler. Etter denne erfaringen grunnla Basilios det første klosteret i Lilleasia.

I 360 skrev Gregor og Basilios en bok om Origenes’ verker. Origenes fra Alexandria var den første betydelige teolog, den første som ga en samlet fremstilling av den kristne tro og et konsekvent filosofisk forsvar av kristendommen. Han skilte mellom tre måter å tolke skriften på bokstavelig eller historisk, moralsk eller som veileder for den enkeltes liv – og mystisk eller allegorisk, med tro på at hele skriften, også Det gamle testamentet, formidler kunnskap om Kristus og de kristne mysteriene. At han åpnet for billedlig bibelfortolkning, falt kirkeautoritetene tungt for brystet. Origenes ble fordømt ved et kirkemøte i Alexandria i 400. I klosterets ro skrev Basilios og Gregor en utlegning av Origenes’ tanker for å videreføre det langsomme verket å gjøre kristendommen til en verdensreligion. Det bidro de også til ved å utforme klosterregler, som dannet grunnlaget for østkirkens munkeorden, og som ennå blir brukt.

En av Basilios’ fortjenester var grunnleggelsen av en egen, liten kristen by rundt bispegården ved Cæsarea, med boliger, kirker, sykehus, herberge for reisende og en stab av leger, sykepleiere og andre som kunne hjelpe lidende mennesker. Hans klostre tilbød medisinsk behandling for syke og hjelp for fattige. Han organiserte utdannelse og sloss mot prostitusjonstrafikken i Kappadokia. Ved å ta disse initiativene utøvde han en betydelig historisk innsats ved å skape et mønster for de kristnes engasjement på det sosiale og helsemessige plan.

Vennen Gregor forteller at Basilios var rolig og uforferdet i møte med en prefekt (romersk leder) som ville torturere og drepe ham fordi han nektet å ære keiserens guder. Det kan være sant, men samme historie går om mange hellige menn og kvinner. Store var nok deres gjerninger, og enda større ble de etter noen tid på folkemunne og redigert i pedagogisk øyemed. Slik kom flere av de etter hvert atskillig tusener helgener til å ligne hverandre. Derfor blir det gjerne slik at når man leter gjennom helgenlegendene, søker man lenge og vel etter forskjeller og særegenheter, det som får oss til å tro at helgenen var et levende vesen.

Basilios er ber og arbeider utrettelig. Han hyller Gud for at han hadde latt ham se et spesielt naturlandskap, med blomster og sangfugler som ”næret sjelens fred og hvile.” Å få sjelefred av naturopplevelser var ukjent i antikken, det fantes ingen betydelig naturskildring i vår forstand av ordet siden Platon, som levde 700 år tidligere. Kan det ha vært ute i naturen Basilios påtraff Den hellige ånd?

Kirken husker Basilios best som en av ”de kappadokiske fedre," de to andre var vennen Gregor, broren, som også het Gregor – og Basilios selv. Deres mål var å integrere kristendommen med alt som var godt i den klassiske kulturen. Slik kom Basilios til å stå for en livsbejaende og vidsynt religiøs oppfatning. Når det gjaldt treenigheten, hevdet han at Faderen, Sønnen og Den hellige ånd var tre ulike måter den samme Gud var til på. Hver av dem hadde en allmenn og en spesifikk natur, slik et menneske har både fellesmenneskelige og særegent personlige trekk. Basilios’ klosternormer, hans bibeltolkning, hans syn på den klassiske kulturen og hans tanker om treenigheten, ble av stor betydning . De siste årene av sitt liv viet han til sosiale hjelpeprogrammer for de fattige. Den greske julenissen er en direkte nedkommer etter Basilios - i atskillige ledd. For vår julenisse er han - la oss si, en grandonkel. Ingen av dem har noen grunn til å skamme seg over sitt opphav.
Facebook (med bilder)
LastUpdated:20160213

Copyright: Terje©Nordby, All Rights Reserved.
Vevmester: chris@dankel.no